Dada Masiti

Dada Masiti
Født		1810-årene Barawa
Død		15. juli 1919 Barawa
Beskjeftigelse		Lyriker, skribent
Nasjonalitet		Somalia

Mana Sitti Habib Jamaladdin (ca. 1804–1921), kjent som Dada Masiti (bestemor Masiti) var en somalisk lærd, poet og mystiker. Hun var også et symbol på en innflytelsesrik kvinne for mange somaliske kvinner.

Hun ble i sin levetid kåret til islamsk helgen, og UNESCO inkluderte henne i sin oversikt over betydningsfulle kvinner i afrikansk historie.

Biografi

Dada Masiti ble født i havnebyen Tunda (også skrevet Chundwa eller Tchundwa),^[1] en kystby på øya Pate i øygruppen Lamu i det indiske hav. Øygruppen ligger nær Somalia. Hun flyttet som liten med familien til Barawa i Somalia og vokste opp der. Familien regnet seg som direkte etterkommere etter Muhammed.^[2] I Somalia, som i flere andre land, står den muntlige tradisjonen sterkt, og historien ble på Dada Masitis tid stort sett formidlet muntlig. Det er mange usikkerheter i historien om henne, men det er dokumentert at hun ble kidnappet i seksårsalderen og tatt med til Zanzibar, der hun ble solgt som slave.^[2][3] I Zanzibar ble hun giftet bort, men et søskenbarn fant henne etter 10 år, og tok henne med tilbake til Barawa. Etter at hun kom tilbake til fødebyen fordypet hun seg i religiøse studier. Hun fikk etter hvert omdømme som en lærd muslim, og hun ble kåret til islamsk helgen i sin levetid.^[2][3]

Hun skal ha vært rundt 100 år da hun døde i 1918/1919. Enkelte forfattere, som Kassim, anslår fødselsåret hennes til å være 1804/1805. Årstallene er sannsynligvis ikke helt korrekte, for i så fall ville hun ha vært rundt 115 år da hun døde.^[4]

Etter at hun kom tilbake til Barawa bodde hun resten av livet i et lite hus i hjembyen. Hun ble også begravet ved dette huset, og det er årlige pilegrimsferder, «ziyãrah», til graven hennes.^[5]

Poesi

Etter returen til Barawa begynte hun å skrive poesi der hun uttrykte tanker og takknemlighet til Gud. I noen få av diktene nevnte hun detaljer fra kidnappingen og returen til Barawa.^[2]

Barawa er en by med flere kvinnelige poeter og lærde, og poesi er en viktig del av kulturen og tradisjonen. Dikt brukes for å prise og minnes fremtredende lærde, historiske hendelser og moralsk visdom.^[6] Dada Masiti sine dikt på den lokale dialekten. Dette var uvanlig, men diktene var velformulerte, og hun viste dyp forståelse for religiøse skrifter. Diktene ble svært godt mottatt. De hjalp også til å spre og gjenopplive sufi-ordenen Qadriyya, som hadde vært utsatt både for motstand fra kolonimaktene og islamsk reformisme. De ble memorert og resitert både i moskeer og koranskoler, og fikk dermed en ny funksjon som bønner. Hun skrev også gravtalen for sheikhen, som hadde bedt om at den skulle skrives av denne berømte kvinnelige poeten.^[2]

Dada Masitis dikt blir fortsatt (pr. 2024) fremført og resitert i moskeer, blant annet ved feiring av profeten Muhammeds fødselsdag – og for å minnes Dada Masiti (eksempel nederst i kilden).^[6]

UNESCO inkluderte henne i sin oversikt over betydningsfulle kvinner i afrikansk historie i forbindelse med prosjektet Women in African History.^[7]

Referanser

1. Amoretti, Biancamaria Scarcia (redaktør) (2001). Islam in East Africa : New Sources. Roma: Università degli studi di Roma «La Sapienza». 
2. ^ Pusteblume, Sarah. «Dada Masiti – Expanding Her Traditional Duties | HistoryHeroines» (på engelsk). Besøkt 4. september 2024. 
3. ^ Kassim, Mohamed (2001). «Dhikr Will Echo from All Corners: Dada Masiti and the Transmission of Islamic Knowledge». Bildhaan: International Journal of Somali Studies (2): 104–120. 
4. Kassim (2001), s. 104: «Mana Siti Habib Jamaluddin (1219H–17 Shawal, 1339H)»
5. Berge, Lars; Taddia, Irma (2013). Themes in Modern African History and Culture. Libreriauniversitaria. s. 75. ISBN 9788862923637. 
6. ^ Banafunzi (8. desember 2020). «Sheikha Dada Masiti (1804- circa 1921)». Banadirwiki (på engelsk). Besøkt 4. september 2024. 
7. «UNESCO Women in Africa History | Women». webarchive.unesco.org. Besøkt 1. september 2024.