Dale-Gudbrand

Dale-Gudbrand
BeskjeftigelseHerse Rediger på Wikidata
«Kong Olav taler til bøndene på tinget ved Hundorp.» Illustrasjon av Halfdan Egedius til Olav den helliges saga i Heimskringla (J.M. Stenersens praktutgave fra 1899)

Dale-Gudbrand kan ha bodd på gården Hundorp i Gudbrandsdalen på 1000-tallet, og kan ha vært en av de mektigste menn i Gudbrandsdalen på den tiden, med rang som herse.

Opphavet til fortellingen

[rediger | rediger kilde]

Sigvat Tordssons kvædi fra omkring 1030-1045 om Erling Skjalgsson forteller: Kun én annen kriger har jeg kjent, som var din like - han het Gudbrand; høvdingen rådde over vidstrakte land; jeg sier, at de to anses for likemenn, gavmilde høvding; den, der anser seg for bedre, gavmilde mann, bedrar seg selv.[1]

Det kan være at Snorre Sturlasson på 1230-tallet diktet opp fortellingen om Dale-Gudbrand, bygd på dette kvadet.

Sagnet om møte med Olav Haraldson

[rediger | rediger kilde]

Snorre Sturlason nevner ham i Håkon jarls saga, som alliert med Håkon jarl i striden mot kong Harald Gråfell,[2] og i Olav den helliges saga. Begge beretningene er i Snorres Heimskringla.

Olav den helliges saga beskriver møtet mellom Olav Haraldson og Dale-Gudbrand ca. 1021, som Snorre mente ble starten på innføringen av kristendommen i Gudbrandsdalen.

Kong Olav avtalte møte med bøndene tidlig neste morgen, og da skulle også gudebildet av Tor bæres ut. Da møtet var satt spurte Dale-Gudbrand kongen hvor hans Gud var. Samtidig sto sola opp og kongen svarte: "Der kommer min Gud med stort lys". Da bøndene snudde seg for å se mot soloppgangen, slo Kolbein sterke til gudebildet så det sprakk og ut kom mus, øgler og ormer. Da de så dette tok Dale-Gudbrand og bøndene kristendommen:[3]

Ingen andre kilder bekrefter Snorres fortelling. Fortellingen om gudebildet som blir knust er et vandremotiv som finnes i mange legender og kristningssagn rundt om i Europa. Når helgenen knuser gudebildet kommer djevelen ut i form av en orm eller en drage.

Fortellingen er godt kjent fordi den ble gjengitt i Nordahl Rolfsens Lesebok for Folkeskolen, da i Alexander Bugges gjenfortelling.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ KVÆÐI UM ERLING SKJALGSSON - se her https://heimskringla.no/wiki/Et_kvad_om_Erlingr_Skjalgsson_(B1)
  2. ^ Snorre Sturlason, Håkon jarls saga (Heimskringla), kap. 4
  3. ^ Snorre Sturlasson, Olav den helliges saga, (Heimskringla), kap. 113

Se også

[rediger | rediger kilde]