Danilo Dolci | |||
---|---|---|---|
Født | 28. juni 1924[1][2][3][4] Sežana | ||
Død | 30. des. 1997[1][2][3][5] (73 år) Trappeto | ||
Beskjeftigelse | Lyriker, arkitekt, sosiolog | ||
Utdannet ved | La Sapienza | ||
Nasjonalitet | Italia (1946–1997) Kongedømmet Italia (1924–1946) | ||
Utmerkelser | Lenins fredspris (1958) Jamnalal Bajaj-prisen (1989) Viareggio-Versilia International Prize (1979)[6] | ||
Danilo Dolci (1924–199) var en italiensk sosialaktivist, sosiolog, pedagog og dikter. Han er best kjent for sin kamp mot fattigdom, sosial utstøting og mafiaen på Sicilia og var forkjemper for ikke-voldsmetoder i Italia. Han er kjent som Italias Gandhi.
Under andre verdenskrig nektet han å gjøre krigstjeneste og havnet i fengsel. Han studerte arkitektur i fem år og slo seg deretter ned i den fattige landsbyen Trappeto på Sicilia for å leve blant fiskerne der og kjenne deres problemer på kroppen. Han klarte å ødelegge den mur av taushet som hadde vært rundt mafiaens aktivitet, som hadde hindret sosial og økonomisk utvikling. Dolci var to ganger formelt foreslått til Nobels fredspris.