De unges Forbund
De unges Forbund er et drama av Henrik Ibsen utgitt i 1869. Stykket hadde premiere på Christiania Theater 18. oktober 1869.
Rollene
[rediger | rediger kilde]- Kammerherre Bratsberg, jernverkseier
- Erik Bratsberg, hans sønn, juridisk kandidat og grosserer
- Thora, hans datter
- Selma, grossererens frue:
- Doktor Fjeldbo, verkslege
- Sakførerer Stensgård
- Proprietær Monsen på Storli
- Bastian Monsen, hans sønn
- Verksforvalter Ringdal
- Gårdbruker Anders Lundestad
- Daniel Hejre
- Madam Rundholmen, landhandlerenke
- Boktrykker Aslaksen
- En tjenestepike hos kammerherren
- En pike hos madam Rundholmen
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Daniel Hejre, som er en kvikk, ful kar, som har mistet sin formue, anses å være basert på Knud Ibsen, Ibsens far.[1]
Handlingen
[rediger | rediger kilde]Sakfører Stensgård er en ambisiøs ung mann som ønsker å gjøre politisk karriere i en liten norsk by. På en 17. mai-feiring holder han en flammende politisk tale og angriper den lokale jernverkseier, kammerherre Bratsberg. Han erklærer at han vil stifte et nytt radikalt parti, De unges forbund. Bratsberg tror imidlertid at angrepene i talen er rettet mot hans konkurrent og motstander, proprietær Monsen. Stensgård blir derfor til å begynne med en velkommen gjest i kammerherrens hus.
Stensgård har tidligere beilet til Monsens datter Ragna, men bestemmer seg nå for at han vil gifte seg med Bratsbergs datter Thora i stedet. Han gir Bratsberg en storslagen offentlig unnskyldning, men kammerherren blir rasende og viser ham døren.
Når Stensgård får rede på at Bratsbergs sønn Erik har forfalsket en veksel med farens underskrift for å skaffe penger til noen risikable forretninger han har med Monsen, vender han for et øyeblikk oppmerksomheten tilbake til Ragna, og planlegger å fri til henne. Men siden også Monsen risikerer å bli skandalisert gjennom disse forretningene, frir Stensgård i stedet, for sikkerhets skyld, til den rike enken madam Rundholmen.
Det viser seg imidlertid at det bare var Monsen og ikke Bratsberg som var involvert i vekselfalskneriet, og Stensgård flytter igjen oppmerksomheten og planene om frieri tilbake til Thora. Men nå vil hun ikke lenger ha ham, og madam Rundholmen har også, på grunn av et kjærlighetsbrev som ble forbyttet, valgt å forlove seg med Monsens sønn, Bastian. Resultatet blir at Stensgård står tilbake uten noen ekteskapspartner. Han forlater byen, og alt faller tilbake til sine vante former, bare med den forskjell at byen nå har en rekke nyforlovede og lykkelige par.
Visningshistorie
[rediger | rediger kilde]TV-serie
[rediger | rediger kilde]Sitater
[rediger | rediger kilde]- «Vi ejer Tiden, men Tiden ejer ogsaa os»
Trivia
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Utgaven fra 1895 hos Nasjonalbiblioteket.
- En online oppsetning av Henrik Ibsens De unges Forbund (1869).
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Helge Bugge Eriksen: Henrik Ibsen. Familie, oppvekst, minner Arkivert 24. november 2011 hos Wayback Machine., Skiensatlas
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- De unges Forbund (førsteutgave, 1869, Gyldendalske Boghandel)
- NRK Fjernsynsteatret: De unges forbund i NRK Nett-TV (tilgjengelig for norske IP-adresser).
|  | |