Demokratisk frilekskole

En demokratisk frilekskole, eller en Sudbury-skole, er en type skole, vanligvis for elever fra førsteklassegymnasiet, hvor elevene har fullstendig ansvar for egen utdanning. Skolen drives av direkte demokrati hvor studenter og ansatte er likeverdige.^[1] Studentene bestemmer individuelt hva de skal gjøre med sin tid, og har en tendens til å lære som et biprodukt av vanlig erfaring i stedet for gjennom kurs. Det er ingen forhåndsbestemt utdanningsplan, foreskrevet læreplan eller standardisert instruksjon.

Sudbury

Navnet «Sudbury» stammer fra Sudbury Valley School, grunnlagt 1968 i Framingham, nær Sudbury, i Massachusetts. Selv om det ikke finnes noen formell eller regulert definisjon av en Sudbury-type-skole, er det nå^[når?] mer enn 60 skoler som identifiserer seg med Sudbury rundt om i verden.^{[trenger referanse]} Noen, men ikke alle, inkluderer «Sudbury» i sitt navn. Disse skolene fungerer som uavhengige enheter og er ikke formelt forbundet på noen måte.

Daniel Greenberg, en av grunnleggerne til den opprinnelige Sudbury-skolen, skriver at de to tingene som skiller en Sudbury-skole er at alle – voksne og barn – behandles likt og at det ikke finnes noen øvre myndighet, annet en den som er valgt av individet selv.^[2] Mens hver Sudbury Model skole opererer selvstendig og bestemmer egne retningslinjer og prosedyrer, deler de en felles kultur.^[3] Den planlagte kulturen i Sudbury-skolen er blitt beskrevet med slike ord som «frihet», «tillit», «respekt», «ansvar» og «demokrati».^{[trenger referanse]}

Grunnfilosofi

Demokratiske frilekskoler er basert på flere ting:^[4]

• Den pedagogiske troen på at barn er ekstremt gode på de viktigste egenskapene de trenger som voksne, som kreativitet, fantasi, våkenhet, nysgjerrighet, omtanke, ansvar og dømmekraft, og derfor ikke trenger å bli lært, men kan heller lære selv. Det barn mangler er erfaring, noe som kan oppnås hvis voksne tilbyr veiledning etter elevenes egne, uttrykte behov.
• Den sosiopolitiske troen på at det å ha fulle demokratiske rettigheter i barndommen, er den beste måten å bli en voksen som kan delta bevist i et nasjonalt demokratisk system.
• De grunnleggende premissene til skolen er enkle: at alle mennesker er nysgjerrige av natur, at den mest effektive, langvarige og dype læringen finner sted når den startes og følges opp av eleven, at alle mennesker er kreative dersom de får lov til å utvikle sine unike talenter, at aldersblanding blant studenter fremmer vekst i alle medlemmer av gruppen, og at frihet er viktig for utviklingen av personlig ansvar.^[5]

Skoledemokrati

Når vi først skulle åpne skolen, sa folk til oss: «Det kan hende at dere greier å styre en demokratisk skole når det gjelder læring og disiplin, men når det gjelder finansene, vil det aldri fungere. Gi alle en stemme så går dere konkurs på null komma null». Og så feil kan man ta. Alle på skolen, gamle, såvel som unge, har den samme besluttsomheten når det gjelder å sikre skolens suksess og finansielle stabilitet år etter år. Jeg kan ikke komme på noe annet tema hvor det ligger større enighet til grunn».

Daniel Greenberg^[6]

Alle aspekter ved styring av en Sudbury-skole er bestemt av det ukentlige skolemøtet, modellert etter det tradisjonelle New England-bymøtet.^[7] Skolemøtet setter, endrer og opphever skolens regler, styrer skolens budsjett, og bestemmer ansettelse og avskjedigelse av ansatte. Hver enkeltperson til stede - inkludert studenter og ansatte - har en lik stemme, og de fleste avgjørelsene fattes med simpelt flertall.^[8]

Skoleregler er vanligvis samlet i en lovbok, som oppdateres flere ganger etter behov og ønske, som danner skolens reglement. Vanligvis er det en angitt prosedyre for å håndtere klager, og de fleste Sudbury-skolene har retningslinjer som respekterer ideen om en rettslig prosess. Det er vanligvis satt fast regler som krever; en undersøkelse, en høring, en rettssak, en dom, og som åpner for en appell.^[9] Dette er generelt etter filosofien om at elevene står overfor konsekvensene av egen oppførsel som ansvarlige individer.^[10] Klagene blir vanligvis håndtert av skolenes juridiske komité, og kan bringes videre til skolemøtet ved behov.

Referanser

1. Ellis, Arthur K. (2004). Exemplars of curriculum theory. Eye on Education. ISBN 1-930556-70-5.
2. Greenberg, Daniel (2016). A Place to Grow. Sudbury Valley School Press. ISBN 1-888947-26-8.
3. The 2002 Collection, Sudbury Valley School Press, pp5-14
4. The Birth of a New Paradigm for Education by Dan Greenberg in The Sudbury Valley School Experience, 3rd ed. (Sudbury Valley School Press; Framingham, 1992), p. 81ff
5. Mimsy Sadofsky; Daniel Greenberg (1994). The Kingdom of Childhood: Growing Up at Sudbury Valley School. The Sudbury Valley School Press. ISBN 978-1-888947-02-1. Retrieved 1 May 2013., p. xv
6. Free at Last - Daniel Greenberg 1995, Sudbury Valley School Press, p 140
7. Students revel in free-for-all». Telegram & Gazette. Worcester, Massachusetts. 1992-04-19.
8. Rowe, Claudia (2002-02-20). «In Woodstock, a nonschool with nonteachers.(Hudson Valley Sudbury School, Woodstock, New York)». The New York Times.
9. Feldman, Jay (2001). «The Moral Behavior of Children and Adolescents at a Democratic School» (PDF). Paper presented at 82nd American Educational Research Association Meeting. Seattle.
10. Marano, Hara Estroff (2008). A Nation of Wimps: The High Cost of Invasive Parenting. Random House. p. 237. ISBN 0-7679-2403-7.