Den Norske Løve (orden) | |||
---|---|---|---|
Basisdata | |||
Type: | Orden | ||
Land: | Norge | ||
Innført: | 21. januar 1904 | ||
Mottakere: | 11 | ||
Antall: | 12 | ||
Tekniske data | |||
Rangering | |||
Lavere: | St. Olavs ordenen |
Den norske Løve var en orden som ble innstiftet av kong Oscar II 21. januar 1904 i den hensikt å gi Norge en orden som i status og rang kunne være likeverdig med den svenske Serafimerorden. Den hadde Kongen som stormester og var ikke gradinndelt. Intensjonen var at Den Norske Løve skulle være en «suveren ridderorden» likeverdig med den svenske Serafimerordenen og den danske Elefantordenen. Ordenens navn er en henvisning til Norges riksvåpen.
Både ordensstjernen og ordenstegnet hadde den norske løven med øksen i versjonen fra 1844, som det sentrale motivet. Ordenstegnet (medaljongen) hang i et ordenskjede av gull med alternerende norske løver i gull og kongelige monogrammer i gull og emalje. Ordensbåndet var blått med smale hvite og bredere røde striper langs kantene, i forholdet 2-1-6-1-2. Ordenskjedet, ordenstegnet, knappen og krasjanen ble produsert hos gullsmedfirmaet til hoffjuvelér Tostrup i Christiania (Oslo).
Kongen var stormester av ordenen, som også skulle tildeles kongehusets prinser.[1] Ordenen kunne videre tildeles utenlandske statsoverhoder og kongelige. Nordmenn som hadde sittet i sentrale embeter eller ytt fedrelandet fremragende tjenester kunne også tildeles Den Norske Løve, såfremt de allerede hadde blitt dekorert med storkorset av St. Olavs Orden. Antallet ordinære riddere skulle aldri overstige tolv. Antallet utnevnelser kom likevel aldri til mer enn elleve.
Ved ordenes opprettelse på Oscar IIs fødselsdag 21. januar 1904 ble ordenen tildelt kronprins Gustaf og Bernadotte-prinsene Carl, Eugen, Gustaf Adolf, Wilhelm og Erik, foruten kongen selv, som stormester.[1] Senere samme måned ble den tildelt keiser Wilhelm II av Tyskland. I april fulgte keiser Frans Josef I av Østerrike-Ungarn og i september kong Christian IX av Danmark. Frankrikes president Émile Loubet ble i desember 1904 den første ikke-kongelige mottaker av Den Norske Løve. Han ble også den siste som fikk ordenen.[1]
Etter unionsoppløsningen og etableringen av et selvstendig norsk kongehus valgte kong Haakon VII å ikke videreføre ordenen. Den ble imidlertid ikke offisielt opphevet før 11. mars 1952.[1] Kong Haakon var formelt sett ordenens stormester fra han ble valgt som konge 18. november 1905 til ordenen ble opphevet, men han bar aldri ordenstegnet.