Den blonde vulkan

Den blonde vulkan
orig. The Girl from Missouri
Original filmplakat.
Generell informasjon
SjangerRomantisk dramakomedie
Utgivelsesår
  • 3. august 1934 (1934-08-03) (USA)
Prod.landUSA
Lengde75 min[1]
SpråkEngelsk
Bak kamera
RegiJack Conway
Produsent
  • Jack Conway
  • Bernard H. Hyman
Manusforfatter
MusikkWilliam Axt
Sjeffotograf
KlippTom Held
Foran kamera
Medvirkende
Annen informasjon
Budsjett511 000 dollar[2]
Totalomsetning1,1 millioner dollar[2]
Prod.selskapMetro-Goldwyn-Mayer
Eksterne lenker
IMDb

Den blonde vulkan (originaltittel: The Girl from Missouri) er en amerikansk romantisk dramakomedie fra 1934, regissert av Jack Conway og produsert av Metro-Goldwyn-Mayer. I hovedrollene spiller Jean Harlow, Lionel Barrymore og Franchot Tone. Filmen handler om en korjente som er fast bestemt på å gifte seg med en millionær, uten å måtte ofre dyden sin. Manus er skrevet av Anita Loos, John Emerson og Howard Emmett Rogers.

Handling

[rediger | rediger kilde]

Edith «Eadie» Chapman (Jean Harlow) rømmer fra hjemmet sitt i Missouri, der hun er tvunget til å arbeide på sin mors nattklubb. På toget forteller hun sin mannegale venninne Kitty Lennihan (Patsy Kelly) at hun har idealer og planlegger å gifte seg med en rik mann, slik at hun kan oppnå noe i livet.

Eadie og Kitty får seg arbeid som korpiker i New York. En kveld er de med for å underholde gjestene på en fest hos den velstående Frank Cousins ​​(Lewis Stone). Eadie klarer å komme på tomannshånd med Cousins. Merkelig nok tilbyr han henne dyre gaver, men hun nekter å ta imot dem før de blir forlovet. Eadie blir overrasket når han da ønsker å forlove seg med henne. Det hun ikke vet er at en annen gjest, Thomas Randall «T.R.» Paige (Lionel Barrymore) nettopp har nektet å redde Cousins fra økonomisk ruin. Rett etter at Eadie forlater Cousins, med noen dyre mansjettknapper som han gav henne, skyter han seg. Men kvelden er ikke totalt bortkastet for Eadie; hun blir kjent med T.R. når hun får ham til å ta mansjettknappene opp fra strømpen hennes, slik at politietterforskeren ikke skal tro at hun har stjålet dem.

Eadie besøker sin nye venn på arbeidsplassen hans for å takke ham. Når hun sier at hun fått sparken, og at hun er fast bestemt på å gifte seg med en rik mann, gir en forferdet T.R. henne litt penger og reiser til Palm Beach. Eadie og Kitty følger etter og går innom kontoret til T.R. Han er ikke der, men mens de venter får T.R.s sønn, Tom (Franchot Tone), øye på Eadie. Hun prøver å avvise ham, men han gir seg ikke. Til slutt finner hun ut hvem han er, men forblir kjølig til ham, ettersom han gjør det klart at han ikke er interessert i ekteskap. Tom klarer til slutt å få henne alene på soverommet sitt i familiens herskapshus, men hun forsvarer sin dyd og etter en krangel lar han henne reise.

Tom forteller faren at han vil gifte seg med Eadie, til tross for fortiden hennes. T.R. gir sin velsignelse, men etter Tom at forlater ham, ringer han statsadvokaten. Tom forteller Eadie at de skal gifte seg. Etter at han har gått, sniker en mann seg inn på hotellrommet hennes. Noen fotografer tar bilder av henne i armene på den fremmede mannen. Samtidig beskylder statsadvokaten henne for å ha stjålet mansjettknappene til Cousins og fengsler henne. Når Tom og hans far kommer for å besøke henne, forteller hun Tom at T.R. står bak et komplott mot henne, men Tom tror ikke på det.

Toms rival, den gifte Charlie Turner (Hale Hamilton), betaler kausjonen for Eadie. Hun tar hevn mot T.R. ved å snike seg inn på lugaren på skipet som han og Tom skal ta til London. Eadie dukker opp, kledd i bare undertøyet, og omfavner en overrasket T.R akkurat da fotografene tar bilder av ham.

En motløs Eadie drikker seg deretter full sammen med Charlie. Kitty gjør imidlertid alt hun kan for å unngå at de er alene sammen. Tom ankommer akkurat i tide, etter å ha ombestemt seg, og slenger Eadie inn dusjen for å få henne edru. T.R. ankommer like etterpå. For å redde ryktet sitt har han fortalt pressen at hun er uskyldig for tyveriet og at hun er gift med Tom. Han er også imponert av kampånden hennes og har arrangert et bryllup mellom henne og Tom på stedet.

Medvirkende

[rediger | rediger kilde]

Produksjon

[rediger | rediger kilde]

Manuset er skrevet av Anita Loos og John Emerson, mens Howard Emmett Rogers ukreditert bidro med ytterligere dialog.[3] Filmen har likheter med Loos' roman Herrer liker blonde piker (1925), som handler om to showgirls på jakt etter en millionær å gifte seg med.[4] Den har også likheter med teksten i sangen «Eadie Was a Lady», fra musikalen Take a Chance (1932), men er ikke basert på denne.[3] Filmens arbeidstittel var imidlertid Eadie Was a Lady, etter sangen, før den ble endret til Born to Be Kissed, 100% Pure og til slutt The Girl from Missouri.[4]

Det var vanskelig å få manuset godkjent av Motion Picture Producers and Distributors of America og endringene som ble utført førte til at filmens opprinnelige regissør Sam Wood trakk seg og ble erstattet av Jack Conway.[3] Filmen var den første som Jean Harlow spilte i etter at sensurloven ble strengere håndhevet. Mens de tidligere rollefigurene hennes var selvsikre, sliter Eadie Chapman med mindreverdighetskomplekser. Harlows platinablonde hår hadde tidligere blitt fremstilt som attraktivt, men i denne filmen blir det fremstilt som «billig».[5] Harlow og filmfotografen Harold Rosson var gift, men ekteskapet tok slutt under innspillingen av filmen, så han ble erstattet av Ray June.[6]

Mottakelse

[rediger | rediger kilde]

Andre Sennwald i The New York Times roste filmens komikk og mente at den var avvæpnende ved å ikke ta «det kontroversielle temaet amour» altfor seriøst. Han beskrev Harlow som «en dyktig komiker i sin spesielle sfære» og roste også innsatsen til Barrymore, Tone og Kelly.[7] Photoplay var også positiv og beskrev filmen som «høylytt trassig, kraftfull og rå», samt «hysterisk morsom».[8]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Stenn 1993, s. 261.
  2. ^ a b Stenn 1993, s. 179.
  3. ^ a b c «The Girl from Missouri» (på engelsk). Det amerikanske filminstituttet. Arkivert fra originalen 2. oktober 2016. 
  4. ^ a b Golden 1991, s. 149.
  5. ^ Golden 1991, s. 154.
  6. ^ Stenn 1993, s. 177.
  7. ^ Sennwald, Andre (4. august 1934). «Among the Financiers.». The New York Times (på engelsk). Arkivert fra originalen 14. mai 2017. Besøkt 14. mai 2017. 
  8. ^ Conway & Ricci 1965, s. 110.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Conway, Michael; Ricci, Mark (1965). The Films of Jean Harlow (på engelsk). Cadillac Publishing Co. 
  • Golden, Eve (1991). Platinum Girl: The Life and Legends of Jean Harlow (på engelsk). Abbeville Press. ISBN 978-1558592148. 
  • Stenn, David (1993). Bombshell: The Life and Death of Jean Harlow (på engelsk). Doubleday. ISBN 978-0385421577. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]