Den hemmelighetsfulle leiligheten | |||
---|---|---|---|
Generell informasjon | |||
Sjanger | Drama / Mystery | ||
Utgivelsesår | 1948 | ||
Prod.land | Norge | ||
Lengde | 1 t. 15 min. | ||
Språk | Norsk | ||
Aldersgrense | Alle (1948) (Norge) | ||
Bak kamera | |||
Regi | Tancred Ibsen | ||
Produsent | Edith Carlmar (administrasjon) Tancred Ibsen (produksjonsleder) | ||
Manusforfatter | Tancred Ibsen | ||
Basert på | Kristian Elster d.y.s novelle Den hemmelighetsfulle leiligheten | ||
Musikk | Gunnar Sønstevold | ||
Sjeffotograf | Kåre Bergstrøm | ||
Klipp | Tancred Ibsen | ||
Foran kamera | |||
Medvirkende | Ola Isene Sonja Wigert Egil Hjorth-Jenssen Liv Uchermann Selmer Einar Vaage | ||
Annen informasjon | |||
Filmformat | Sort-hvitt | ||
Prod.selskap | Norsk Film A/S | ||
Premiere | 1. november 1948 (Norge) | ||
Eksterne lenker | |||
IMDb · Norsk Filmografi |
Den hemmelighetsfulle leiligheten er en norsk mysterie- og dramafilm fra 1948 regissert av Tancred Ibsen. Hovedrollene spilles av Ola Isene, Sonja Wigert, Egil Hjorth-Jenssen, Liv Uchermann Selmer og Einar Vaage. Filmen er basert på en novelle av Kristian Elster d.y.
En noe forbeholden og angstfylt byråsjef i 40-årsalderen (Ola Isene) blir revet ut av sitt regelmessige ungkarslivs vaner og uvaner da han lar seg overtale av sine venner til å oppgi sin tilvante pensjonattilværelse for å overta en leilighet. Denne har tidligere tilhørt en kunstner som har forstått å gjøre seg livet behagelig på alle måter. Kunstneren dør plutselig i utlandet, og leiligheten skal selges som den står, med innbo, malerier og kunstgjenstander, papegøye og gullfisker. Ja til og med husholdersken kan overtas.
Byråsjefen blir ved en ren tilfeldighet også kjent med avdødes venninne (Sonja Wigert). Hun gir ham mange sjokk ved å fortelle om kunstnerens liv. Til tross for at dette så bevirker leiligheten og stemningen der, sammen med hans våknende interesse for kunst og musikk, og ikke minst hans følelser for den avdødes venninne, at han mer og mer kommer til å ligne sin forgjenger.
Den hemmelighetsfulle leiligheten blir av flere regnet som Ibsens mest eksperimentelle film. Ifølge filmmagasinet Z brøt den med den tradisjonelle handlingsfilmen.[1]
Filmen fikk en svært blandet mottakelse fra norske kritikere, alt fra anklager om å «være ufilmisk i sin tilnærming» og «en estetisk bastard» til ren hyllest som «sett fra et kunstnerisk synspunkt, den beste film Tancred Ibsen har laget».[2]
Aftenpostens Reidar Lunde var krass i sin kritikk av filmen da den kom og skrev blant annet: «Den kan i nødsfall være grunnlag for en eksperimentfilm» og «Det er ingen spenning i replikkene – så intetsigende». Dagbladets anmelder var av en helt annen oppfatning og skrev blant annet at «...sett fra et kunstnerisk ståsted, den beste film Tancered Ibsen har lagd».[3]
Tromsø filmklubb skrev i forbindelse med en visning av filmen i 2008 at: «I etterkrigstiden var det derimot to det er verdt å nevne som våget seg på modernistiske formeksperiment rundt tjue år før modernismens gjennombrudd i norsk film. Det ene tilfellet var Erik Løchens Jakten (1959, vist i Filmklubbens regi tidligere) og altså i 1948 Tancred Ibsens her omtalte film. Felles for dem er skildringen av identitetsforvirring samt radikale brudd med konvensjonelle filmfortellerteknikker, og begge ble nok mer oppfattet som avvik enn alternativer hva filmspråket angikk».[4] Trondheim Filmklubb skrev i forbindelse med en visning i 1998 følgende: «Som et av få norske filmatiske eksperimenter fikk den en ublid mottagelse, men har vist seg å holde årene godt».[5]
|
|