Denticollis | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Denticollis Piller & Mitterpacher, 1783 | |||
Synonymi | |||
Lepturoides Herbst, 1784, Campylus Fischer, 1824, Hammonius Charpentier, 1825, Exophthalmus Berthold, 1827, Notopeda Gistel, 1834 | |||
Populærnavn | |||
Tannsmellere | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Rekke | Leddyr | ||
Klasse | Insekter | ||
Orden | Biller | ||
Familie | Smellere | ||
Økologi | |||
Antall arter: | 38, 3 funnet i Norge | ||
Habitat: | terrestrisk, larvene i jorden eller død ved | ||
Utbredelse: | Holarktisk | ||
Inndelt i | |||
|
Denticollis er en slekt av biller som hører til familien smellere (Elateridae).
Middelsstore (10 – 20 millimeter), smale, blanke, gjerne brunlige smellere, nokså parallellsidige. Hodet er kort og bredt, med rundet utstående fasettøyne, dette er et godt kjennetegn på slekten. Antennene er 11-leddete, vanligvis ganske lange. Brystskjoldet (pronotum) er firkantet sett ovenfra, omtrent så langt som bredt. Sidekantene er tydelig markerte, og bakhjørnene er mer eller mindre tilbaketrukket. Dekkvingene er langsmale, omtrent så brede som brystskjoldet, med tydelige lengdestriper.
Larvene er sylindriske, glatte med en voksaktige overflate og spredte hår, gjerne rød- eller gulaktige. Hodet er noe flatt med fremoverstrakte kjever. Det bakerste leddet har vanligvis et par kraftige utvekster av varierende form. Beina er ganske korte.
Smellernes larver lever i jorda eller i død ved. Hva de spiser kan variere – noen arter synes å være hovedsakelig planteetere, og enkelte kan være brysomme skadedyr, andre er rovdyr. Mange arter bruker flere år på larveutviklingen. De voksne billene flyr godt og treffes ofte flygende, på blomster eller i vegetasjonen. Mange smellere er skogsinsekter, og en rekke arter, særlig av slekten Ampedus, er knyttet til hule trær. For at disse skal kunne overleve, er det nødvendig at gamle, hule trær blir tatt vare på og også at nye trær får anledning til å stå til de begynner å råtne og blir hule.
Slekten har en holarktisk utbredelse.