Dermotts lov

Dermotts lov er en empirisk formel for omløpstiden til større naturlige satellitter som kretser rundt gasskjempene i solsystemet. Loven ble foreslått av den engelske forsker innen himmelmekanikk, Stanley F. Dermott i 1968.^[1][2]

Formelen antar formen:

${\displaystyle T(n)=T(0)\cdot C^{n}}$

for ${\displaystyle \scriptstyle n=1,2,3,4\ldots }$

hvor T(n) er omløpstiden til den n^te satellitten, T(0) er antall dager og C er en konstant i det aktuelle satellittsystemet. Spesifikke verdier er:

• Jupiters måner:     T(0) = 0.444 d, C = 2.03
• Saturns måner: T(0) = 0.462 d, C = 1.59
• Uranus' måner:    T(0) = 0.488 d, C = 2.24

Slike lover kan være en konsekvens av skyer som kollapser i planet- og satellitt-systemer som følge av varierende symmetrier. De kan også reflektere effekten av resonansdrevne kommensurabiliteter.

Referanser

1. "On the origin of commensurabilities in the solar system - II: the orbital period relation" S. F. Dermott, Mon. Not. RAS vol. 141 pp363–376 (1968).
2. "On the origin of commensurabilities in the solar system - III: the resonant structure of the solar system" S. F. Dermott, Mon. Not. RAS vol. 142 pp143–149 (1969).

Autoritetsdata