Det estiske samlingspartiet

Det estiske samlingspartiet
LandEstland
Grunnlagt8. desember 1991
Nedlagt7. november 2002
IdeologiSosialliberalisme, sosial markedsøkonomi[1]
Politisk posisjonSentrum–venstre[1]

Det estiske samlingspartiet (estisk: Eesti Koonderakond) var et politisk parti i Estland. Det ble stiftet like etter Estlands uavhengighet fra Sovjetunionen i 1991 og bestod for en stor del av nomenklaturaen fra sovjettiden.[1][2] Det estiske samlingspartiet var et sentrum–venstreparti som anså seg å følge den sosialliberale tradisjonen.[1] Partiet fikk observatørstatus i Den liberale internasjonale i 1998.[3]

Ved det første frie parlamentsvalget i 1992 stilte Det estiske samlingspartiet som en del av valgforbundet «Trygt hjem» (estisk: Kindel Kodu), som også favnet forløperne til Det estiske landsbygdsfolkets parti. Valgforbundet støttet Arnold Rüütel i presidentvalget. Partiene i valgforbundet «Trygt hjem» ble den nest største blokken i parlamentet. De ble sittende i opposisjon til Mart Laars høyreregjering.[1][3][4][5]

Ved parlamentsvalget i 1995 stilte Samlingspartiet felleslister med Det estiske landsbygdsfolkets parti. På løfter om en mer moderat politikk oppnådde de en tredjedel av stemmene og ble den største partiblokken.[1][3][4][6] Samlingspartiets ledere Tiit Vähi og Mart Siimann var statsministre ulike regjeringskoalisjoner fra 1995 og frem til 1999, da valgsamarbeidet gikk i oppløsning.[1][3]

I 2000 brøt en del av partiet ut og slo seg sammen med Fremskrittspartiet til Partiet for det nye Estland (på estisk Erakond Uus Eesti), ledet av tidligere president i parlamentet Ülo Nugis. Utbryterne sluttet seg senere til Det estiske landsbygdsfolkets parti, som i mellomtiden hadde tatt navnet Estlands folkeunion. I 2002 ble Det estiske samlingspartiet formelt oppløst.[7]

Ledere

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d e f g Bugajski, Janusz (2002). Political Parties of Eastern Europe: A Guide to Politics in the Post-Communist Era (på engelsk). Armonk og London: M.E. Sharpe. s. 61–62. ISBN 1-56324-676-7. 
  2. ^ Grofman, Bernard, Mikkel, Evald og Taagepera, Rein (2000). «Fission and fusion of parties in Estonia, 1987–1999». Journal of Baltic Studies (på engelsk). 31 (4): 329–357. doi:10.1080/01629770000000141. 
  3. ^ a b c d Day, Alan John (2002). Political Parties of the World (på engelsk) (5 utg.). London: John Harper. s. 165. ISBN 978-0-9536278-7-5. 
  4. ^ a b Seim, Jardar (1996). «Estland». I Henriksen, Petter og Tvedt, Knut Are. Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon: Supplement 1996. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 127–128. ISBN 82-573-0730-0. 
  5. ^ Fitzmaurice, John (1993). «The Estonian Elections of 1992». Electoral Studies (på engelsk). 12 (2): 168–173. ISSN 0261-3794. doi:10.1016/0261-3794(93)90016-D. 
  6. ^ Taagepera, Rein (1995). «Estonian Parliamentary Elections, March 1995» (PDF). Electoral Studies (på engelsk). 14 (3): 328–331. ISSN 0261-3794. doi:10.1016/0261-3794(95)91263-G. 
  7. ^ «Eesti Koonderakond (KE)» (på estisk). erakonnad.info. Arkivert fra originalen 30. november 2018. Besøkt 27. mars 2019.