Det levende lik | |||
---|---|---|---|
orig. Живой труп | |||
Tekst | Lev Tolstoj | ||
Språk | Russisk | ||
Tilblivelse | 1900 | ||
Genre | Skuespill | ||
Annen informasjon |
Det levende lik (russisk: Живой труп, Zivoj trup), også kjent som Fedja, er et skuespill av Lev Tolstoj.[1]
Den sentrale karakteren i stykket, Fedor Protasov, plages av at hans kone Liza egentlig aldri har elsket ham, og heller ønsker å være i et forhold med den mer konvensjonelle Victor Karenin - som også er forelsket i henne. Fedor ønsker å begå selvmord, men tørr ikke gjennomføre planen. Han ønsker å stikke av fra sine kone, og slår seg først sammen med en gruppe sigøynere. Han inngår også et seksuelt forhold til en sigøyner og sangerinne, Masha. Men Mashas foreldre støtter ikke dette forholdet, og Fedor må flykte fra denne tilværelsen også. Han faller stadig dypere ned i problemer og desperasjon.
I mellomtiden har hans kone, som antar at Fjodor nå er død, giftet seg med den andre mannen sin. Når Protasov blir oppdaget, blir Liza anklaget for bigami og mistenkt for å ha arrangert ektemannens forsvinning. Fjordor dukker opp under rettssaken for å vitne om at Liza aldri kunne vite om han egentlig var i live eller ikke. Men dommeren bestemmer at hans kone enten må si fra seg sin nye ektemann, eller sendes i eksil til Sibir. Protasov velger derfor å begå selvmord, og en hysterisk Liza erklærer at det var Protasov hun alltid elsket.
Stykket har flere ganger blitt oppført på norske teaterscener.
Teatermannen Rudolf Rasmussen («Rulle») skriver i sin bok Rulleboken: Minner og meninger om livet på scene og podium, i kapittelet «Moissi i Oslo», at den kjente albanske skuespilleren Alexander Moissi opptrådte i en oppsetning av Det levende lik på Nationaltheatret på 1920-tallet.[6]