Detektor

Detektor
Generell informasjon
Utgivelsesår2000
Lengde104 min.
SpråkNorsk
Aldersgrense15 år (Norge)
Bak kamera
RegiPål Jackman
ProdusentEdward A. Dreyer
ManusforfatterErlend Loe
MusikkJoachim Holbek
SjeffotografBo Tengberg
Foran kamera
Hovedrolle(r)Mads Ousdal, Harald Eia
MedvirkendeMads Ousdal, Hildegun Riise, Ingjerd Egeberg, Harald Eia, Kristoffer Joner, Jon Øigarden
Annen informasjon
FilmformatWidescreen-85
Prod.selskapChristiania Film
Eksterne lenker
IMDb · Norsk Filmografi

Detektor er en prisbelønt norsk film fra 2000. Filmen er skrevet av Erlend Loe og regissert av Pål Jackman. Dette var deres første spillefilm.

Handling

Hildegun Riise er moren til den hjemmeboende psykolog Mads Ousdal, som med kompisen Harald Eia og privatdetektiv Sverre Porsanger, lykkes å finne løsningen (detektering) på mysterier. Det første oppstår når de med metalldetektor finner et smykke med påskriften "Janne", som viser seg å være moren til Silje (egentlig Ingjerd Egeberg) som sier det er hennes. Det andre er at Silje kaller seg Janne, men det får Mads forklart av samboeren til Janne, fløytisten Jon Øigarden, med hjelp av den voldelige pasienten Kristoffer Joner og hans sterke hjelpere. Mysterium tre er psykologens far Allan Svensson, som skal ha forsvunnet i Kina, men som i filmen er en av pasientene med kreft. Ved hjelp av gamle foto og smalfilmer som moren har gjemt på loftet, får Mads avdekket dette, og samtidig får han med kinamannens hjelp brakt på det rene at gratulasjonen fra formann Mao er falsk. Et parallelt mysterium uten noen kobling til de forrige, er avdekkingen av en forsikringssvindel, der samme metalldetektor finner både traktor og hund til den bortkomne faren til Nina Andresen Borud, som derfor vil gifte seg med privatdetektiven Sverre Porsanger som kaller seg Ante. Disse ulike mysteriene bindes vakkert sammen av radiomannen Harald Eia, som også er innom Mads på kontoret der Svein Sturla Hungnes er sjef. En annen gjenganger på kontoret var Marian Saastad Ottesen. Filmen avsluttes av Lill Lindfors og Musik ska byggas utav glädje.

Det var den første spillefilm produsert av Christiania Film og Edward Dreyer. Den ble omtalt som lavbudsjettsfilm, med budsjett på drøyt 12 millioner kroner, hvorav fem millioner var stipend fra Norsk filminstitutt. Distribusjonen i Norden var ved det Schibsted-eide Sandrew Metronome.[1] Filmen ble i 2000 sett av 230 000 kinogjengere og brakte et overskudd på mange millioner kroner til investoren Christiania Film.[2]

Etter prøvevisning på Quartfestivalen fikk de trampeklapp.[3] Åtte dager før premieren kunngjorde kinosjefen i Kristiansand (Petter Benestad) pengene tilbake til de som mislikte filmen.[4] Samme dag som premiére den 25. august, mente Adresseavisen at den var morsom og klisjépreget (5 av 6).[5] Dagbladet beskrev den som koselig,[6] mens VG kalte den fenomenal (5 av 6).[7]

Filmkritikerlaget ga den Filmkritikerprisen og kalte den et vågestykke i filmfortelling.[8] Den ble refusert til Filmfestivalen i Cannes,[9] men nominert til priser ved Filmfestivalen i Moskva.[10] Filmen vant to priser under Amanda-utdelingen i 2001: beste kvinnelige skuespiller til Hildegun Riise og Amandakomitéens debutantpris til Pål Jackman. Filmen og regissør Jackman fikk dessuten Filmkritikerprisen samme år.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Øystein Lie, Dansk avtale for Erlend Loe-film i Dagens Næringsliv den 13. juli 1999.
  2. ^ Trygve Aas Olsen, Nytt bunnår for norske filmer i Dagbladet den 13. desember 2000.
  3. ^ Trygve Lundemo, Trampeklapp for «Detektor» i Adresseavisen den 7. juni 2000.
  4. ^ Pengene tilbake hvis du misliker filmen i Aftenposten den 20. august 2000.
  5. ^ M. Nordvik, Den som leter... i Adresseavisen den 25. august 2000.
  6. ^ Liv Jørgensen, Løssluppen kinokos i Dagbladet den 25. august 2000.
  7. ^ Ellen Margrethe Sand, 5-enalt i VG den 25. august 2000.
  8. ^ Eirik Haugestad, Detektor kritikerrost i Aftenposten den 13. mars 2001.
  9. ^ Osman Kibar, Kommer ikke til Cannes i Dagens Næringsliv den 18. april 2001.
  10. ^ Tonje Grave, Detektor til Moskva i Dagbladet den 26. juni 2001.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Autoritetsdata