Die grüne Manuela | |||
---|---|---|---|
Generell informasjon | |||
Genre | Dramafilm, stumfilm | ||
Utgivelsesår | 1923 | ||
Nasjonalitet | Tyskland | ||
Lengde | 136 min.[1] | ||
Språk | Tysk, ingen (dialog) | ||
Bak kamera | |||
Regi | Ewald André Dupont[2] | ||
Produsent(er) | Hanns Lippmann | ||
Foto | Werner Brandes, Karl Puth | ||
Foran kamera | |||
Medvirkende | Grete Berger, Angelo Ferrari, Arthur Bergen, Lydia Potechina, Louis Ralph, William Dieterle | ||
Annen informasjon | |||
Filmformat | 1,33:1 | ||
Farve/s.hv | Svart-hvitt | ||
Distributør(er) | UFA | ||
Premiere(r) | 1923 | ||
Eksterne lenker | |||
IMDb |
Die grüne Manuela er en tysk stumfilm fra 1923 regissert av Ewald André Dupont.[3]
Den foreldreløse Manuela blir oppdratt av nonner i Spania. Hun fikk navnet sitt fordi hun hadde et grønt silkeskjerf knyttet rundt seg da hun ble lagt igjen ved klosteret. Etter å ha vokst opp til en ung kvinne, må hun tjene til livets opphold som danserinne ved en nattklubb frem til hun ikke orker denne tilværelsen lenger - og hun stikker av. Hun møter snart Llorrente-familien som tjener penger på smugling. Sønnen i familien, Carlos Llorrente, og Manuela forelsker seg snart.
Den andre sønnen i familien, Juan Llorrente, imidlertid blir også forelsket i Manuela, men han klarer ikke å sjarmere henne på samme måte som broren hans klarer. Når Carlos og Manuela planlegger å gifte seg, velger Juan å forråde dem til myndighetene. Carlos klarer å stikke av, men Manuela blir snart kurtisert av gendarmeri-løytnant grev Henry d Amiron. Når Carlos dukker opp igjen for å finne igjen Manuela, blir han snart tatt til fange og dømt til døden. Juan, som etter hvert begynner å angre på dette sviket, klarer imidlertid å frigjøre broren sin. Men Juan blir henrettet for dette. Carlos og Manuela klarer deretter å stikke av sammen, og de reiser ut av landet.