Diego Causero

Diego Causero
Født13. jan. 1940Rediger på Wikidata (84 år)
Moimacco
BeskjeftigelseKatolsk prest (1963–), katolsk biskop (1993–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Katolsk erkebiskop (1993–)
  • titulær erkebiskop (2001–)
  • titulær erkebiskop (1992–2001)
  • Apostolic Nuncio to Chad (1992–1999)
  • Apostolic Nuncio to the Central African Republic (1993–1999)
  • apostolic Nuncios to the Republic of the Congo (1993–1995)
  • Apostolic Nuncio in Syria (1999–2004)
  • apostolisk nuntius til Tsjekkia (2004–2011)
  • Apostolic Nuncio to Switzerland (2011–2015)
  • Apostolic Nuncio to Liechtenstein (2011–2015) Rediger på Wikidata
Utdannet vedPontificia Ecclesiastica Academia
NasjonalitetItalia
Våpenskjold
Diego Causeros våpenskjold
Diego Causero på Commons
Erkebiskop Diego Causero (til høyre) og biskop Jan Baxant (til venstre)

Diego Causero (født 13. januar 1940 i Moimacco i Friuli-Venezia Giulia i Italia) er en katolsk erkebiskop og emeritert diplomat for Den hellige stol.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Prest

[rediger | rediger kilde]

Etter sin teologiske utdannelse ved det erkebiskoppelige seminar i erkebispedømmet Udine studerte Diego Causero katolsk teologi ved Det pavelige gregorianske universitet i Roma fra 1959 til 1964. Han ble ordinert til prest den 7. april 1963 av Giuseppe Zaffonato, erkebiskop av Udine.

Fra 1964 til 1966 fullførte han doktorgradsstudier i liturgiske studier ved Institutt for liturgi ved Anselmianum i Roma. Han virket først i sjelesorgen, og som spiritual ved seminaret i Udine. Fra 1969 til 1973 studerte han ved Det pavelige diplomatakademi. Han ble uteksaminert i kanonisk rett fra Lateranuniversitetet i Roma.

I 1973 gikk han inn i Den hellige stols diplomatiske tjeneste. Causero tjenestegjorde blant annet ved nuntiaturene til Nigeria (1973-1976), Spania (1976-1980), Syria (1980-1984) og Australia (1984-1987). Fra 1988 til 1991 var han Den hellige stols representant til FN i Genève.

I 1991 opprettet Albania og Den hellige stol diplomatiske forbindelser - det ble Causero som etablerte nuntiaturet i den albanske hovedstad Tirana.

Titulærerkebiskop, nuntius til Tsjad, Den sentralafrikanske republikk og Republikken Kongo

[rediger | rediger kilde]

Pave Johannes Paul II utnevnte ham til titulærbiskop av Meta den 15. desember 1992 og til apostolisk nuntius til Tsjad, og kort tid etter også til Den sentralafrikanske republikk og til Republikken Kongo. Han ble ordinert til biskop den 6. januar 1993 av pave Johannes Paul II selv; medkonsekratorer var kurieerkebiskopene Giovanni Battista Re og Justin Francis Rigali. I 1995 overleverte han nuntiaturet av Republikken Kongo til erkebiskop Luigi Pezzuto, og i 1999 de øvrige to ansvarsområder til titulærerkebiskop Joseph Chennoth.

Nuntius til Syria

[rediger | rediger kilde]

Den 31. mars 1999 ble han utnevnt til apostolisk nuntius til Syria av pave Johannes Paul II. Den 24. februar 2001 utnevnte pave Johannes Paul II ham til titulærerkebiskop av Gradum.

Nuntius til Tsjekkia

[rediger | rediger kilde]

Den 10. januar 2004 ble han utnevnt til nuntius til Tsjekkia.

Nuntius til Sveits og til Liechtenstein

[rediger | rediger kilde]

Pave Benedikt XVI utnevnte ham til apostolisk nuntius til Sveits og Liechtenstein den 28. mai 2011 med residens i Bern; han etterfulgte der titulærerkebiskop Francesco Canalini i embetet.[1] Hans periode og hans tjeneste i det pavelige diplomati ble avsluttet den 5. september 2015 med utnevnelsen av titulærerkebiskop Thomas Gullickson som etterfølger.[2]

Episkopalgenealogi

[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Vatikan/Schweiz/Liechtenstein: Neuer Papst-Gesandter, Radio Vatikan, 28. Mai 2011
  2. ^ «Nomina del Nunzio Apostolico in Svizzera e nel Principato di Liechtenstein». Tägliches Bulletin (på italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 5. september 2015. Besøkt 5. september 2015. 
  3. ^ catholic-hierarchy.org causero, lest 31. oktober 2024