Djurgårdsteatern, var et teater i Stockholm som var i drift mellom 1801 og 1929, fra 1864 i et nytt bygg. Det ble grunnlagt i 1801 og var et av få teater i Stockholm mellom 1798 og 1842, da det var kongelige teatermonopol i hovedstaden. Det anses å ha erstattet Stenborgs Teater, som ble stengt i 1799. Det var siden et av Stockholms mest velkjente teater fram til 1929.
I 1795 hadde skuespilleren Abraham de Broen på Dramaten bedt om og fått kongelig tillatelse til å bygge og drive et teater for seg selv, sin frue og sine barn, et privilegium bare for dem så lenge de anvendte seg av det. I 1798 ble et kongelig teatermonopol innført som innebar at teatervirksomheten ble reservert for Dramaten og Operaen innenfor Stockholms bygrense. Dette teateret åpnet allikevel på Djurgården i 1801. Den var et lokale for omkringreisende teaterselskap, da de besøkte Stockholm, og drev det bare på somrene. Det betydde at den ikke truet teatermonopolet; den ble også kalt "sommerscenen".
Teateret ble først drevet av Abraham de Broen og siden av enken og sønnen hans Isaac de Broen og mellom 1815 og 1834 av skuespilleren Karl Wildner, gift med Isaacs søster Debora Aurora.
Det ble sagt om teaterets kompani at det først bestod for det meste av "tidligere betjenter og tjenestepiker", men det ble snart vanlig med gjesteopptredener av kjente aktører – mange seinere berømte skuespillere begynte også sin karriere der. Troppen spilte ikke bare i teateret, men turnerte også på landsbygden. Det beskrives som et lite teater som både var gemyttlig og mindre høytidig.
Teateret ble et "ordentlig" året rundt teater etter den store streiken ledet av Olof Ulrik Torsslow på Dramaten i 1834. Karl Wildner overlot de Broen-familiens teaterprivilegium til Torsslow og Pierre Joseph Deland. Paret Torsslow, på samme måte som andre skuespillere som fikk avskjed fra Dramaten etter streiken, opptrådte da på Djurgårdsteatern om somrene, og i Kirsteinska huset, et privateid festlokale som ble brukt til ulike tilstelninger, om vinteren. Det pågikk en debatt om å oppheve monopolet, og da Torsslow i 1841 meddelte at han tenkte å begynne med å spille teater også om vintrene i Djurgårdsteatern enten man hindret ham eller ikke, var forbudet i praksis opphevet. Det skjedde formelt i 1842.
Mange blivende teaterdirektører for reisende selskaper arbeidet her; J.A Lambert,(som 1823-30 ledet J.A.Lindqvists trupp fra 1793), Lönnbom, Bonuvier, Julius Fredrik Widerberg, (som overtok Lamberts trupp), Anders Peter Berggren, Kristoffer Svanberg, Stålberg, Djurström (som overtok Stålbergtruppen) og Hessler.
I 1863 brant Djurgårsteatern ned, men ble bygget opp igjen 1864-66 og var siden i drift igjen fram til 1929, då den igjen brant ned.