Dolcetto

Dolcetto
Dolcetto
Vitis vinifera
NavnDolcetto
Også kjent somOrmeasco (Italia)
DruetypeRød (Noir)
OpprinnelseItalias flagg Italia
HovedområdePiemonte
Produksjon
Produksjon:
Andre opplysninger
KjennetegnGir lette til mellomfyldige, uklompliserte og forfriskende viner.
VIVC [1]3626
Piemonte

Dolcetto er en vindrue som i all hovedsak kun dyrkes i regionen Piemonte i Nordvest-Italia. Druen forekommer også noen få andre plasser i Italia og ellers i verden er det kun plantet noen mindre områder i Australia og Argentina.

Selv om druens navn er italiensk og betyr en søt liten en, er vinen slett ikke søt, men tørr. Dolcetto er den mest populære hverdagsvinen, eller bordvinen, i Piemonte og kommer litt i skyggen av de mer berømte nebbiolo og barbera som distriktet er så berømt for.[2]


Smak og karakter

[rediger | rediger kilde]

Aroma Gir ofte aroma av kirsebær.

Smak Generelt meget fruktig med preg av mørke røde bær, f.eks. kirsebær og solbær, oftest akkomagnert av lakris, mandler og med både søtlige og lett bitre innslag, særlig i finish. Generelt er dolcettovinene lette til mellomfyldige, uklompliserte og forfriskende.[3] [4] Dolcetto gir gode og ukompliserte rødviner, som oftest nytes avkjølt (dog ikke kalde, 14-16 grader). Vinene har lite å hente på lagring. Bør drikkes innen 1-2 år.

Viner med klassifisering DOCG

[rediger | rediger kilde]
  • Dolcetto di Dogliani Superiore

Viner med klassifisering DOC

[rediger | rediger kilde]
  • Dolcetto d'Acqui
  • Dolcetto d'Alba
  • Dolcetto d'Asti
  • Dolcetto di Diano d'Alba
  • Dolcetto di Dogliani
  • Dolcetto d'Ovada
  • Dolcetto di Langhe Monregalesi

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Vitis International Variety Catalogue VIVC». 
  2. ^ Oz Clarke & Margaret Rand (2008). Grapes & wine (på engelsk). London: Pavilion Books Company. s. 443. 
  3. ^ Geir Salvesen (2008). Vinskolen (1. utg.). Oslo: Forlaget Historie & kultur AS. s. 72. ISBN 978-82-92870-10-5. 
  4. ^ Oz Clarke & Margaret Rand (2008). Grapes & wine (på engelsk). London: Pavilion Books Company. s. 443-445. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]