Domenico Allegri | |||
---|---|---|---|
Født | 1585[1][2][3][4] Roma | ||
Død | 5. sep. 1629[5] Roma | ||
Beskjeftigelse | Komponist, kantor, sanger | ||
Søsken | Gregorio Allegri | ||
Nasjonalitet | Kirkestaten | ||
Periode | Barokkmusikk | ||
Musikalsk karriere | |||
Instrument | Vokal |
Domenico Allegri (ca. 1585–1629) var en italiensk komponist og sanger fra tidligbarokkens romerskole.
Allegri ble født i Roma som sønn av den milanesiske kusken Costantino Allegri. Costantino sendte sønnene Domenico, Gregorio og Bartolomeo[6] for å studere musikk ved San Luigi dei Francesi under kirkens mastro di cappella, Giovanni Bernardino Nanino. Medelever var, foruten den mer kjente broren Gregorio, Antonio Cifra, Domenico Massenzio og Paolo Agostini medelever.
Allegri ble maestro di cappella ved kirken Santa Maria i Spello i 1606, og fra september 1609 til april 1610 hadde han samme stilling ved Santa Maria in Trastevere i Roma. Fra 3. april 1610 og resten av sitt liv var han kapellmester ved Santa Maria Maggiore, der han er gravlagt.
Domenico Allegri er hovedsakelig kjent som den første som tok i bruk instrumentalakkompagnement i vokal kirkemusikk for små ensembler. Mye av musikken hans er tapt, men i det bevarte Modi quos expositis in choris (1617) ledsages vokalstemmene av to fioliner.