Domenico Comparetti | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 7. juli 1835[1][2]![]() Roma[1][2] | ||
Død | 20. jan. 1927[1][3][2]![]() Firenze[1][2] | ||
Beskjeftigelse | Klassisk filolog, universitetslærer, politiker, filolog, skribent, historiker ![]() | ||
Embete | |||
Utdannet ved | La Sapienza[4] | ||
Ektefelle | Elena Raffalovich[2] | ||
Barn | Laura Comparetti[5][2] | ||
Nasjonalitet | Kongedømmet Italia (–1927) Kirkestaten | ||
Medlem av | 10 oppføringer
Deutsches Archäologisches Institut
Bayerische Akademie der Wissenschaften Vitenskapsakademiet i St. Petersburg Accademia Nazionale dei Lincei (1875–) (ordinær medlem) Det østerrikske vitenskapsakademiet Det russiske vitenskapsakademi Académie des inscriptions et belles-lettres (1896–1927) (foreign member of Académie des Inscriptions et Belles-Lettres)[6] Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab Accademia delle Scienze di Torino (1880–)[1] Accademia della Crusca | ||
Utmerkelser | Premio Bressa (1885)[7] | ||
Arbeidssted | Universitetet i Pisa[4] | ||
Fagfelt | Filologi,[8] historie,[8] litterær aktivitet[9] | ||
Domenico Comparetti (født 27. juni 1835, død 20. januar 1927) var en italiensk klassisk filolog og papyrolog.
Comparetti ble i 1859 professor i gresk ved universitetet i Pisa, deretter i Firenze og tilslutt i Roma. Fra 1884 var han bestyrer for Museo italiano di antichità classica i Roma. Blant Comparettis skrifter er Virgilo nel medio evo (2 bind, 1872), Il Kalevala (1891), Le nozze di Bacco ed Arianna (1921). Han har også utgitt Le leggi di Gortyna (1893) og sammen med Alessandro d'Ancona Conti e racconti del popolo italiano (9 bind, 1870-1891).