Dorilla in Tempe

Dorilla in Tempe
RV709
Opera av Antonio Vivaldi
Genre Opera
Periode Barokken
Komponert 1726
Urfremføring 9. november 1726
Typisk lengde 146:12
Libretto av Antonio Maria Lucchini
Antonio Vivaldis operaer
Operaer:
(1713) Ottone in villa
(1714) Orlando furioso (RV 819)
Orlando finto pazzo
(1715) Nerone fatto Cesare
(1716) Arsilda, regina di Ponto
La costanza trionfante
(1717) L’incoronazione di Dario
Tieteberga
(1718) Armida al campo d’Egitto
Scanderbeg
(1719) Teuzzone
Tito Manlio
(1720) La verità in cimento
(1721) La Silvia
(1723) Ercole su’l Termodonte
(1724) Giustino
(1726) Dorilla in Tempe
(1727) Farnace
Orlando furioso (RV 728)
(1728) Atenaide
(1730) Argippo
(1732) La fida ninfa
(1733) Motezuma
(1734) L'Olimpiade
(1735) Bajazet
Griselda
(1738) L’oracolo in Messenia
Se også: Operaer av Antonio Vivaldi

Dorilla in Tempe er en melodramma eroico pastorale i tre akter av Antonio Vivaldi med en italienskspråklig libretto av Antonio Maria Lucchini. Operaen hadde premiere ved Teatro San Angelo i Venezia 9. november 1726. Vivaldi skrev senere om operaen flere ganger for forskjellige oppsetninger gjennom den siste halvdelen av karrieren sin.

Dorilla in Tempe ble godt mottatt under premieren og ble en av de personlige favorittene til Vivaldi. Operaen ble det første verket til Vivaldi med mezzosopranen Anna Girò i en av rollene. Hun hadde et livslangt vennskap og profesjonelt partnerskap med Vivaldi. Operaen ble også kjent for de visuelle aspektene, og hadde de mest utførlige kulissene (av Antonio Mauro) i operahistorien frem til da. Den var også kjent for den vakre koreografien til Giovanni Galletto.

I 1728 ble operaen spilt på ny på det lille Teatro San Margherita i Venezia, med nesten identisk tekst, og igjen i Praha ved Sporck teater våren 1732, denne gangen med store endringer i librettoen. Under karnevalet i 1734 ble operaen igjen spilt ved Teatro San Angelo, denne gangen som en pastisj med nyere musikk fra andre komponister, blant andre Hasse, Giacomelli og Leo.

Det eneste partituret en har fra Dorilla in Tempe, som ligger i Torino, er fra pastisj-fremføringen i 1734. Heldigvis inneholdt ikke bare partituret de mange tilleggene, men også mye av det som ble tatt bort fra de tidligere produksjonene. Noe som er uvanlig for operapartiturene til Vivaldi er at sinfoniaen er tydelig knyttet til hovedoperaen. Den følger tittelsiden i stedet for å komme før denne, og musikken i siste satsen - en C-dur-utgave av åpningen av Våren– dukker opp i åpningsrefrenget på operaen.

Rolle Stemmetype Premierebesetning[1]

9. november 1726
Dorilla, datteren til Admeto mezzosopran Angela Capuano
Admeto, Kongen av Thessaly bass Lorenzo Moretti
Nomio/Apollo, guden Apollo utkledd som gjeter kontraalt (opprinnelig kastratsanger) Filippo Finazzi
Elmiro sopran (bukserolle) Maria Maddalena Pieri
Eudamia mezzosopran Anna Girò

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ italianopera.org, lest 16. desember 2010