Dvergperlemorvinge | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Boloria (Clossiana) improba Butler, 1877 | |||
Populærnavn | |||
dvergperlemorvinge[1] | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyr | ||
Rekke | Leddyr | ||
Klasse | Insekter | ||
Orden | Sommerfugler | ||
Overfamilie | Dagsommerfugler | ||
Familie | Nymfevinger | ||
Underfamilie | Heliconiinae | ||
Miljøvern | |||
Norsk rødliste: | |||
NT —
Nær truet | |||
Økologi | |||
Habitat: | terrestrisk | ||
Utbredelse: | Sirkumpolar: Europa, Nord-Amerika og Nord-Asia. I Norge bare i Troms. |
Dvergperlemorvinge (Boloria improba) er en sommerfugl som tilhører gruppen perlemorvinger (Argynnini) i den artsrike familien flikvinger (Nymphalidae). I motsetning til de fleste artene i slekten Boloria er den lett å kjenne igjen da den er svært liten og vingenes bunnfarge er brun, ikke oransje. Denne nordlige arten er meget sjelden i Norge og har bare blitt påtruffet noen få ganger i fjellet i indre Troms.
En ganske liten sommerfugl (vingespenn 27 – 36 mm), Norges minste perlemorvinge. Vingene er blekt brune, mønsteret virker utvisket. Vingene er uvanlig små sammenlignet med kroppen.
Larvene lever på harerug (Bistorta vivipara), kanskje også på andre planter. De voksne sommerfuglene er på vingene i juli, men flyr ikke langt. Flukten er svirrende, med raske vingeslag. I Norge er arten funnet på platåer med mange småbekker med smeltevann, mellom 700 – 900 moh i indre Troms.