Edgar Whitcomb | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 6. nov. 1917[1][2]![]() Hayden | ||
Død | 4. feb. 2016[1][3]![]() Rome | ||
Beskjeftigelse | Politiker, advokat, skribent ![]() | ||
Utdannet ved | Indiana University Bloomington Indiana University Robert H. McKinney School of Law | ||
Parti | Det republikanske parti | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Indianas 43. guvernør | |||
13. januar 1969–8. januar 1973 | |||
Viseguvernør | Richard Folz | ||
Forgjenger | Roger D. Branigin | ||
Etterfølger | Otis R. Bowen | ||
Edgar Doud Whitcomb (født 6. november 1917 i Hayden i Indiana, død 4. februar 2016 i Rome i Indiana) var en amerikansk advokat og republikansk politiker. Han var delstaten Indianas 43. guvernør 1969–1973.
Han var sønn av John Whitcomb og Louise Doud Whitcomb. Som ung var han en habil basketballspiller.[4]
Etter ett år ved jusstudiet ved Indiana University vervet han seg til United States Army Air Corps i 1940. Han deltok i kampene i Stillehavet under den andre verdenskrig. Han ble tatt til fange og torturert av japanerne under slaget ved Filippinene. Under sitt andre fluktforsøk greide han å ta seg til Kina på egen hånd, og ble hjemsendt i 1943. Han gikk ut av aktiv tjeneste i 1946, men var oberst i hærreserven frem til 1977.[4]
Etter krigen fullførte han jusstudiet ved Indiana University og fikk advokatbevilling i 1954. Whitcomb var først privatpraktiserende advokat i North Vernon, senere i Seymour og Indianapolis frem til 1985. Han har også vært direktør i Mid American World Trade Association og engasjert for et medieselskap i Indianapolis.[4][5]
Mellom 1953 og 1986 var han gift med Patricia Dolfuss, som han hadde fem barn med.[4] I 2013 giftet han seg på nytt med Evelyn Gayer i deres felles hjem i småbyen Rome.[6]
Whitcomb var medlem Indianas delstatssenat 1950–1953. Han stilte som kandidat til Representantenes hus i 1954 og Senatet i 1964, men lyktes ikke i å bli valgt. Whitcomb var delstatens Secretary of State, med ansvar for sikkerhetsforanstaltninger og næringspolitikk, under guvernør Roger D. Branigin 1966–1968.[5]
I 1968 vant han republikanernes nominasjon til guvernørkandidat foran Otis R. Bowen og Earl Butz. Samme år ble Whitcomb valgt til guvernør med 52,7 % av stemmene. I løpet av hans guvernørperiode ble republikanerne delt mellom en urban og rural fløy. Whitcomb ble assosiert med den rurale fløyen, som mistet innflytelse, mens Bowen spilte en ledende rolle i den urbane. Til og med 1972 var guvernøren i Indiana begrenset til én valgperiode, og Bowen ble derfor nominert av republikanerne til Whitcombs etterfølger foran guvernørvalget dette året.[4]
I 1976 tapte Whitcomb republikanernes nominasjon til Senatet mot Richard Lugar, borgermester i Indianapolis.[5]