Edusella
|
Nomenklatur |
Edusella Chapuis, 1874
|
Synonymi |
Edusa Chevrolat in Dejean, 1836, Edusa Chapuis, 1874 (ikke Gistel, 1848, ikke Albers, 1860m ikke Martens, 1860)[1][1], Edusina Chapuis, 1874, Edusia Lefèvre, 1885[2] |
Populærnavn |
Rotbladbiller |
Klassifikasjon |
Rike | Dyreriket |
---|
Rekke | Leddyr |
---|
Klasse | Insekter |
---|
Orden | Biller |
---|
Familie | Bladbiller |
---|
Underfamilie | Eumolpinae |
Økologi
|
Antall arter:
| ca. 80
|
---|
Habitat:
| på planter
|
---|
Utbredelse:
| Australia
|
Inndelt i |
|
Edusella er en slekt av biller som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae).
Middelsstore, avlangt ovale, mer eller mindre metallisk skinnende bladbiller. Som vanlig for metallisk fargede biller er de ganske variable i fargen. Antennene er tynne og nesten så lange som kroppen. Noen har lyse skjell, særlig langs kroppens sider.
Både larvene og de voksne (imago) er planteetere som lever på trær og busker i skog.
Slekten er utbredt i Australia.
Slekten bør egentlig hete Edusa Chevrolat, 1836, men bruken av Edusella er nå godt etablert.
Treliste
- orden biller (Coleoptera)
- underorden Polyphaga
- overfamilie Chrysomeloidea Latreille, 1802 (=Phytophaga)
- familien bladbiller (Chrysomelidae Latreille, 1802)
- underfamilien Rotbladbiller, Eumolpinae Hope, 1840
- stammen Eumolpini Hope, 1840
- slekten Edusella Chapuis, 1874[1]
- Edusella abdominalis (Lea, 1915)[3]
- Edusella aenea (Blackburn, 1891)
- Edusella angustula (Blackburn, 1900)
- Edusella araeoceroides (Lea, 1915)[3]
- Edusella atrichia (Lea, 1915)[3]
- Edusella aureorufa (Lea, 1915)[3]
- Edusella aureoviridis (Clark, 1865)[4]
- Edusella blackburni (Lea, 1915)[3]
- Edusella capillata (Lea, 1922)[5]
- Edusella chalcea (Lea, 1915)[3]
- Edusella chlorion (Lea, 1915)[3]
- Edusella chlorophana (Lea, 1915)[3]
- Edusella chrysura (Germar, 1848)
- Edusella clypealis (Lea, 1915)[3]
- Edusella decemlineata (Lea, 1921)[6]
- Edusella discicollis (Lea, 1915)[3]
- Edusella dispar (Lea, 1915)[3]
- Edusella distincta (Blackburn, 1891)
- Edusella diversicollis (Blackburn, 1891)
- Edusella flavicornis (Lea, 1915)[3]
- Edusella flavipes (Lea, 1915)[3]
- Edusella fraterna (Blackburn, 1891)
- Edusella froggatti (Blackburn, 1891)
- Edusella fusca (Lea, 1915)[3]
- Edusella germari (Lefèvre, 1891)[7]
- Edusella glabra (Blackburn, 1891)
- Edusella glauca (Blackburn, 1891)
- Edusella griffithi (Lea, 1915)[3]
- Edusella heterodoxa (Lea, 1915)[3]
- Edusella hirta (Blackburn, 1891)
- Edusella hispidula (Clark, 1865)[4]
- Edusella impressiceps (Lea, 1915)[3]
- Edusella inermis (Blackburn, 1891)
- Edusella lineata (Blackburn, 1891)
- Edusella melanoptera (Lea, 1915)[3]
- Edusella melanosoma (Lea, 1915)[3]
- Edusella metallica (Lea, 1915)[3]
- Edusella meyricki (Blackburn, 1891)
- Edusella minor (Blackburn, 1891)
- Edusella mira (Lea, 1915)[3]
- Edusella montana (Lea, 1915)[3]
- Edusella monticola (Lea, 1915)[3]
- Edusella multicolor (Lea, 1922)[5]
- Edusella mutica (Germar, 1848)
- Edusella nigroaenea (Clark, 1865)[4]
- Edusella niveosquamosa (Lea, 1915)[3]
- Edusella obscura (Lea, 1922)[5]
- Edusella pallidiventris (Lea, 1915)[3]
- Edusella palpalis (Lea, 1915)[3]
- Edusella pavens (Blackburn, 1891)
- Edusella perplexa (Blackburn, 1891)
- Edusella pilifera (Blackburn, 1891)
- Edusella plicata (Lea, 1915)[3]
- Edusella podagrosa (Lea, 1915)[3]
- Edusella posthumeralis (Lea, 1915)[3]
- Edusella puberula (Boheman, 1858)
- Edusella pulchra (Elston, 1919)
- Edusella punctipennis (Lea, 1922)[5]
- Edusella rufilabris (Lea, 1915)[3]
- Edusella securigera (Lea, 1915)[3]
- Edusella septentrionalis (Weise, 1923)[8]
- Edusella sericea (Lea, 1915)[3]
- Edusella setipennis (Lea, 1915)[3]
- Edusella suaveola (Germar, 1848)
- Edusella submaculata (Lea, 1915)[3]
- Edusella suturalis (Chapuis, 1874)[1]
- Edusella tridens (Lea, 1915)[3]
- Edusella turneri (Lea, 1915)[3]
- Edusella ursa (Lea, 1915)[3]
- Edusella varians (Blackburn, 1891)
- Edusella varipes (Boisduval, 1835)
- Edusella virgatipes (Lea, 1915)[3]
- Edusella viridicollis (Lefèvre, 1875)
- Edusella viridifrons (Lea, 1915)[3]
- Edusella viridilatera (Lea, 1915)[3]
- Edusella viridimetallica (Lea, 1915)[3]
- Edusella viridipennis (Boheman, 1858)
- Edusella ziczac (Lea, 1915)[3]
- Edusella zietzi (Lea, 1915)[3]
- ^ a b c d Chapuis, F. (1874). Lacordaire, red. «Tome dixième. Famille des phytophages». Paris: Librairie Encyclopédique de Roret: i–iv, 1–455.
- ^ Lefèvre, É. (1885). «Eumolpidarum hucusque cognitarum catalogus, sectionum conspectu systematico, generum sicut et specierum nonnullarum novarum descriptionibus adjunctis». Mémoires de la Société Royale des Sciences de Liège. 2. 11 (16): 1–172.
- ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z æ ø å aa ab ac ad ae af ag ah ai aj ak al am an Lea, A. M. (1915). «Notes on Australian Eumolpides (Coleoptera Chrysomelidae), with descriptions of new species». Transactions of the Royal Society of South Australia. 39: 102–339.
- ^ a b c Clark, H. (1865). «Descriptions of new Phytophaga from Western Australia». Transactions of the Entomological Society of London. 3. 2: 401–421.
- ^ a b c d Lea, A. M. (1922). «On Australian Coleoptera. Part IV. Family Chrysomelidae». Records of the South Australian Museum. 2: 271–309.
- ^ Lea, A. M. (1921). «On Coleoptera, mostly from Queensland». Memoirs of the Queensland Museum. 7 (3): 182–240.
- ^ Lefèvre, E. (1891). «Descriptions d'espèces nouvelles de Clytrides et d'Eumolpides». Annales de la Société Entomologique du Belgique. 35: CCXLVIII–CCLXXIX.
- ^ Weise, J. (1923). «Chrysomeliden und Coccinelliden aus Queensland». Arkiv för Zoologi. 15 (12): 1–150.
Autoritetsdata