Eisbein er en matrett gjort av skank av svin. I Tyskland kalles den også hachse, hechse, haxe, haspel, hämmche, vötel, schweinshaxe eller knöchla, i Østerrike stelze, i Bayern schweinshaxn, i Franken adlerhaxe, i Sveits gnagi eller wädli. Skanken er en del av svinets bein, mellom kne- eller albueleddet og det ytterste leddet (labben).
Eisbeinen er omgitt av et tykt fettlag. Kjøttet er aromatisk, men må undergis en lang varmebehandling. Det må kokes eller grilles helt til kjøttet løsner fra beinet.
Tilberedningsmåtene varierer mellom regionene, men det finnes to hovedvarianter: I Nord-Tyskland blir kjøttet gjerne saltet og deretter kokt, mens det i Sør-Tyskland, Tsjekkia og Østerrike som regel blir bakt eller grillet i usaltet form.
Eisbein kommer sannsynligvis fra gammelhøytysk īsbēn, et gammelt uttrykk fra fagspråket til jegere og medisinere for hoftebeinet, trolig utlånt fra latin ischia (hofteledd), senere gresk ischion (hoftebein).[1]
Betegnelsen hachse, hechse eller haxe går tilbake til det gammelhøytyske hāhs(i)na (akillessenen). Det kan kanskje også knyttes til det latinske coxa (hofte).[2][3][4]