Elektrisk ledning
Elektrisk ledning er en elektrisk leder, ofte beskyttet med gummi eller polyvinylklorid utenpå. Den kan bestå av en hel kjerne eller ha flere ledere tvinnet rundt sin egen akse («kordeller»). Ledningen brukes til å lede elektrisk strøm i eller til elektriske maskiner og apparater, det vil si overføre og fordele elektrisk energi. Ledningen består av et ledende materiale som har lav resistans (elektrisk motstand) og god lederevne – gjerne metall som kobber eller aluminium. Det ledende materialet er som regel omgitt av et hylster av et beskyttende og isolerende plastmateriale.
Maskin konstruert i 1837 i Whitechapel, London, av William Henley (1814–82), for å kle ledninger i silke eller bomull. Det er godt mulig at det er Henleys originale maskin som står på museet. Kobber- eller jerntråd var lett tilgjengelig, men å få det dekket med stoff var dyrt og omstendelig, en betydelig hindring for eksperimentering med elektromagnetisme. Henley kunne dekke seks tråder samtidig på maskinen sin, og kunne derfor også selge til andre. Henley tjente £1 dagen på salg av ledninger, og i 1839 solgte han dem for halve prisen av konkurrentene.[1] I starten var forskerne avhengige av hattemakere som var vant til å sy fast stoff rundt metalltråder som var brukt til avstiving av datidens damehatter.[2] Henleys oppfinnelse, den hånddrevne maskinen for seks ledninger om gangen, førte metalltråden gjennom en tein og viklet den i bomull. Da den transatlantiske telegrafforbindelsen ble etablert, var det Henleys firma som laget sjøkabelen.[3]
Ledningene kan inneholde én massiv metalltråd eller flere sammensnodde tråder, være blanke eller isolerte, alt etter bruken. Ledninger omgitt av isolerende materiale anvendes til elektriske maskiner, apparater, transformatorer osv.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Maskin brukt til å kle ledninger med silke og bomull, 1837
- ^ Damehatter på 1830-tallet
- ^ «Store damehatter ble starten på kabeleventyr», Illustrert vitenskap 18/2005