Ellen Wilkinson

Ellen Wilkinson
Født8. okt. 1891[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Ardwick
Død6. feb. 1947[1][5][2][4]Rediger på Wikidata (55 år)
St. Mary's Hospital
BeskjeftigelsePolitiker,[6] skribent, fagforeningsperson, Woman's Social and Political Union-medlem
Embete
  • Storbritannias undervisningsminister (1945–1947)
  • Medlem av Det kongelige råd
  • member of the 38th Parliament of the United Kingdom (Storbritannias 38. parlament, Jarrow, 1945–1947)
  • member of the 37th Parliament of the United Kingdom (Storbritannias 37. parlament, Jarrow, 1935–1945)
  • medlem av Storbritannias 35. parlament (Storbritannias 35. parlament, Middlesbrough East, 1929–1931)
  • medlem av Storbritannias 34. parlament (Storbritannias 34. parlament, Middlesbrough East, 1924–1929) Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversity of Manchester
PartiLabour Party (1924–)
Det britiske kommunistpartiet (1920–1924)
NasjonalitetStorbritannia
Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927) (avslutningsårsak: Royal and Parliamentary Titles Act 1927)
SpråkEngelsk
DebutThe Workers History of the Great Strike (1927)
Ellen Wilkinson på Commons

Ellen Cicely Wilkinson (født 8. oktober 1891, død 6. februar 1947) var en britisk forfatter og politiker fra Labour Party (Arbeiderpartiet) og stortingsrepresentant for Middlesbrough i North Yorkshire i England og senere for Jarrow på Tyneside. Hun var den første britiske kvinne som ble valgt inn i det britiske parlamentet.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Wilkinson ble født i Ardwick i Manchester, som datter av Richard Wilkinson og Ellen Wood, begge metodister. Richard Wilkinson var ansatt som tekstilarbeider i Manchester, ble deretter kontorarbeider i et forsikringsselskap. Ellen vant flere stipendiater og var således i stand til å ta en utdannelse. I 1910 ble hun student ved Universitetet i Manchester, hvor hun studerte historie. Hun var en meget liten kvinne, under fem fot høy,[7] med kraftig rødt hår, blek hud og intenst blå øyne.

Wilkinson utviklet interesse for sosialisme etter å ha lest Merrie England (1893) av Robert Blatchford, en innflytelsesrik essaysamling om sosialisme. Da hun var 16 år meldte hun seg inn i Det uavhengige arbeiderpartiet, et parti som i årene 1906–1932 var en uavhengig en partifraksjon innen og ved siden av Labour Party. På universitet ble aktiv i ulike organisasjoner, blant annet Fabian Society og Nasjonalunionen for kvinners suffragettsamfunn, en kvinnesaksforening, og som hun ble organisator for i 1913. I 1915 ble hun den første kvinne som organiserte en fagforening.[8] Hun var også med på å opprette det britiske kommunistpartiet i 1920 og deltok ved konferansen til den røde internasjonale av fagforeninger i Moskva i 1921, men gikk ut av partiet tidlig i 1924.

Hun var også aktiv i lokalpolitikken og ble i 1923 valgt inn i byrådet i Manchester. Hun var aktiv i generalstreiken i Storbritannia 1926 og som følge av parlamentsvalget i 1929 utpekte statsminister Ramsay MacDonald henne som parlaments sekretær for helsedepartementet. Hun tapte sitt sete i 1931, og henga seg da til et forfatterskap, blant annet en roman, The Division Bell Mystery. I valget 1935 var hun tilbake for valgkretsen Jarrow. Under Winston Churchills kombinerte krigsregjering ble Wilkinson utpekt til parlamentarisk sekretær for ministeriet for pensjoner, og senere gikk hun med Herbert Morrison til Home Office, det britiske innenriksdepartementet, hvor hun var ansvarlig var beskyttelsesrom. Som følge av Labours seier i valget i 1945 ble hun utpekt av statsminister Clement Attlee til utdannelseminister, den første kvinne som hold denne posisjonen i Storbritannia. Hennes plan om å øke obligatorisk skolegang til 16 år ble oppgitt da regjeringen slo fast at det ville bli for kostbart. Imidlertid greide hun å overtale parlamentet til gi gratis melk til alle britiske skolebarn.

Personlig liv

[rediger | rediger kilde]

Wilkinson ble knyttet til Labour-politikerne John Jagger (1872–1942) og Herbert Morrison (1888–1965), sistnevnte var da adskilt fra sin hustru.[7] Det er usannsynlig at hun eller Morrison ville ha blitt utnevnt om deres langvarige affære var blitt offentlig kjent.[9] Ingen av Wilkinsons forhold førte til ekteskap, noe som etterlot henne, i henhold til en kommentar, «skuffet i sitt følelsesmessige liv».[7]

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]
  • The Workers History of the Great Strike (1927) – skrevet sammen med Frank Horrabin og Raymond Postgate
  • Clash (1929)
  • Peeps at Politicians (1931)
  • The Terror in Germany (1933)
  • The Division Bell Mystery (1932), roman
  • Why War? (1934) – sammen med Edward Conze
  • Why Fascism? (1934) – sammen med Edward Conze
  • The Town That Was Murdered (1939)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b A historical dictionary of British women[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, oppført som Ellen Cicely Wilkinson, BNF-ID 10597457n[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ filmportal.de, Filmportal-ID baf48bf2f4a34c8da19683aa9368ba7e, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6jh6c0s, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000000764, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ (på en) Hansard 1803–2005, Hansard-ID miss-ellen-wilkinson, Wikidata Q19204319, https://api.parliament.uk/historic-hansard/index.html 
  7. ^ a b c Winsbury, Rex (13. mars 1982): «Books: Woman pioneer – Ellen Wilkinson by Betty D. Vernon», Financial Times, s. 19.
  8. ^ Richardson, William (udatert): A Union of Many Trades: A History of USDAW, s.70
  9. ^ Beckett, Francis (16. januar 2006): «Secrets and lies», New Statesman, s. 12

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Harrison, Brian (2004): «Wilkinson, Ellen Cicely (1891–1947)» i: Oxford Dictionary of National Biography, Oxford University Press
  • Vernon, Betty D. (1982): Ellen Wilkinson, 1891–1947, London: Croom Helm

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]