Elsa Widding

Elsa Widding
FødtElsa Britt Madeleine Olefjord
24. jan. 1968[1]Rediger på Wikidata (56 år)
Biskopsgårdens församling[1]
BeskjeftigelseSivilingeniør, politiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av Riksdagen (2022–2026 Sveriges Riksdag, Stockholms kommuns valkrets, 2022–2023)
  • medlem av Riksdagen (2022–2026 Sveriges Riksdag, Stockholms kommuns valkrets, 2023–) Rediger på Wikidata
Utdannet vedChalmers tekniska högskola[2]
PartiSverigedemokraterna (2022–2023)[3]
MoD (2024–2024)[4][5]
NasjonalitetSverige[1]

Elsa Britt Madeleine Olefjord Widding (født 24. januar 1968 i Gøteborg) er en svensk politiker, sivilingeniør og energianalytiker. Siden riksdagsvalget 2022 har hun vært riksdagsmedlem for Sverigedemokraterna i Stockholms kommunes valgkrets og representert dem i Miljø- og jordbrukskomiteen frem til 23. mars 2023. Widdings uttalelser om klimaendringene har medført at hun har blitt beskrevet som klimaskeptiker.

Biografi

[rediger | rediger kilde]

Widding begynte å studere ved Chalmers University of Technology i 1988 og ble uteksaminert der i 1996 med en sivilingeniørgrad i vei- og vannteknikk. Fra 1996 til 2005 jobbet hun i energibransjen, først i norske Statkraft og deretter mellom 1999 og 2005 i ulike stillinger innen Vattenfall. I 2005 gikk hun på INSEAD Business School, og jobbet deretter ved Bure Equity frem til 2007. Mellom 2008 og 2010 jobbet hun i det svenske Industriedepartementet og var bedriftsanalytiker for de statseide selskaperne Waterfall, SJ og Green Cargo. Mellom 2010 og 2013 var hun leder for strømnettregulering i Fortum, og hun har siden 2014 drevet sitt eget selskap som konsulent.[6]

Hun har blitt kjent for å kritisere statseide Vattenfalls kjøp av Nuon i 2009 og senere tvangssalget av tysk kullkraft,[7] og ble i 2014 kåret til «Sveriges mest høylydte kvinne» av næringsmagasinet Passion for business.[6]

Nuon-oppkjøpet

[rediger | rediger kilde]

I februar 2009 ble den såkalte Nuon-saken gjennomført, der statseide Vattenfall kjøpte det nederlandske energiselskapet Nuon for drøyt 97 milliarder kroner, det største kontantoppgjøret i Sverige noensinne. Etter avtalen har Vattenfall blitt tvunget til å nedskrive verdien av Nuon kraftig, noe som drastisk forverret Vattenfalls økonomi.[8]

En måned før avtalen ble gjennomført skrev Widding til Vattenfalls daværende finansdirektør Dag Andresen, hvor hun advarte om handelen og uttalte at Vattenfall, for å oppfylle sine avkastningskrav, skulle betale maksimalt 70 milliarder SEK.[9] Dette brevet fikk mye oppmerksomhet i Konstitusjonskomiteens høringen om Nuon-saken i 2014, hvor Vattenfalls tidligere styreleder Lars Westerberg innrømmet at Widding hadde rett, men «uten å vite hvorfor hun hadde rett», siden han ikke tror hun kunne forutsi finanskrisen i 2008.[10]

Vattenfalls engasjement i kullkraft

[rediger | rediger kilde]

I 2015 kritiserte Widding avviklingen av Vattenfalls engasjement i kullkraft i Tyskland, som ifølge henne var for kortsiktig. Hun sa at Sverige burde «ta på seg ledertrøya og i stedet for å unndra seg ansvaret og bare selge kullkraftverkene, finne en måte å få fart på ombyggingen av disse slik at de kan drive dem fossilfrie innen rimelig tid».[7]

Synspunkter på svensk strømforsyning

[rediger | rediger kilde]

I 2019 påpekte Widding at utbyggingen i Sverige, hvor flere atomkraft-reaktorer er stengt og erstattet med vindkraft, utgjør store risikoer for stabiliteten i strømnettet og forsyningssikkerheten på grunn av vindkraftens varierende produksjon. Hun hevdet også at lønnsomheten i vindkraftprosjekter er sterkt overvurdert, da strømprisene er lave når de produserer mest og omvendt.[11]

Politisk karriere

[rediger | rediger kilde]

Før riksdagsvalget 2022 engasjerte Widding seg hos Sverigedemokraterna, og hun var nummer 12 på deres parlamentariske liste. I valgkampen la hun blant annet rundt ti YouTube-innlegg, på sin kanal Klimatkarusellen, med fokus på klimapolitikk under overskriften «Elsa Widding inför valet». Hun ble valgt som tredje kandidat og ble utnevnt til medlem av miljø- og landbrukskomiteen.[12][13] I mars 2023 annonserte Sverigedemokraterna at Elsa Widding forlater sin plass i miljø- og landbruksutvalget, og vil i stedet ta plass som vara i skatteutvalget.[14]

Samfunnsdebatt

[rediger | rediger kilde]

Widding har engasjert seg i debatten rundt global oppvarming med kritiske synspunkter på konklusjonene som FN-byrået IPCC har publisert i en rekke rapporter. Hun hevdet i 2019 at klimaspørsmålet hadde utviklet seg til en storindustri med mange milliarder dollar i omløp, der de alarmerende meldingene som media presenterer er svært misvisende for både beslutningstakere og publikum.[15][16] Ifølge media er hun en av de mest aktive svenske klimaskeptikerne. [17][18][19]

Hun presenterer sitt syn på klimaspørsmålet på sin egen YouTube-kanal.[20] Hun deltar stadig på Klimatrealisterna sin blogg Klimatuplysningen, hvor hun blant annet rapporterer om ulike episoder og øyeblikk fra boken sin Klimatkarusell som ble utgitt i 2019. Hennes standpunkter i klimaspørsmålet har blitt tatt opp og stilt spørsmål ved i boken "Spelet om klimaet" (2021), der klimadebattanten Maths Nilsson[21] beskriver hvordan Widding, for å hevde sin hypotese om at observert klimaoppvarming ikke skyldes menneskeskapte utslipp, velger ut én artikkel blant tusenvis.[22] Nilsson mener Widding ser bort fra at mange flere artikler hevder det motsatte. Metoden for å velge blant et stort antall artikler på en altfor selektiv måte en artikkel som støtter ens hypotese beskrives som et eksempel på «kirsebærplukking». Widding ble også kritisert i september 2021 i en granskingsrapport i SVT ledet av Erika Bjerström. Ifølge SVT baserer Widding påstander på feilslåtte vitenskapelige rapporter og feiltolket statistikk.[23]

I 2022 publiserte Widding Sunt förnuft om Energi & Klimat der hun tar opp sine egne refleksjoner om «politikere og medias syn på energi- og klimaspørsmålet og hva det fører til» sammen med åtte medforfattere. Bokens hypotese er at det mangler vitenskapelig støtte for at det eksisterer en klimakrise, og at en tro på en «brennende klimakrise» kan få uønskede konsekvenser. Boken ble anmeldt i Göteborgs-Posten av Maths Nilsson som skrev at «Korrekt informasjon er blandet med faktafeil, ensidige data og myter som lenge har vært motbevist», og at det er en fornektelse å påstå at eksperter ikke bekymrer seg for klimaendringer.[24]

I sin første tale i Riksdagen i oktober 2022 uttalte hun blant annet «At vi skulle havne i en klimakrise mener jeg mangler vitenskapelig støtte» og at «Alt vi gjør på klimaområdet [i Sverige] er symbolpolitikk". I talen videreutviklet hun resonnementet sitt ved å si at «hvis for eksempel Sverige reduserer sine utslipp fra dagens 0,14 prosent av de globale utslippene til null, alt annet likt, så vil temperaturen på slutten av århundret iht. IPCC vil falle med bare 0,0027 grader, det vil ikke bety noe.[25][26][27] Debuttalen hennes ble kritisert av flere forskere, inkludert professor Michael Tjernström, klimaforsker og professor i meteorologi ved Stockholms universitet, Markku Rummukainen, professor i klimatologi ved Lunds universitet og John Hassler, professor i økonomi ved Stockholms universitet.[28]

Under Covid-19-pandemien spredte Widding uvitenskapelig informasjon om Covid-19-vaksiner fra nettsider kjente for å spre feilinformasjon om vaksiner.[29]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c Sveriges befolkning 2000, oppført som Olefjord Widding, Elsa Britt Madeleine, besøkt 26. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Göran J, «Rena viskleken kring klimatfrågan», verkets språk svensk, utgitt 24. oktober 2022, besøkt 20. februar 2023[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ open data of Riksdagen, Sveriges riksdag person-ID 0161972600410, besøkt 25. september 2022[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ «Elsa Widding lämnar vaccinskeptiskt parti», verkets språk svensk, utgitt 26. januar 2024, besøkt 4. november 2024[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ «Regeringen spelar rysk roulett med våra liv – nu behövs MOD», arkiveringsdato 18. januar 2024, arkiv-URL web.archive.org, besøkt 4. november 2024[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Lasse Nicklason (2015). «Politik + affärer = Problem» (PDF). Chalmers magasin. Chalmers (1). 
  7. ^ a b Elsa Widding (28. september 2015). Svenska Dagbladet. 
  8. ^ Jacob Bursell, Andreas Cervenka (7. februar 2013). «Regeringen blev varnad för Nuon». Svenska Dagbladet. 
  9. ^ Malin Ekman (24. juli 2013). «"Josefsson borde skickas till Nordkorea"». Svenska Dagbladet. 
  10. ^ «KU-utfrågning om Nuon-affären». Svenska Dagbladet. 1. april 2014. 
  11. ^ Elsa Widding (2. juni 2019). «Vem ska dra i handbromsen för en riskfylld energipolitik?». Stockholmsinitiativet - Klimaupplysningen. Besøkt 21. august 2020. 
  12. ^ Riksdagförvaltningen. «Elsa Widding (SD) - Riksdagen» (på svensk). www.riksdagen.se. Besøkt 19. februar 2023. 
  13. ^ «Fördelning av mandat i riksdagen och fastställande av vilka kandidater som har valts till ledamöter och ersättare» (PDF). Valmyndigheten. 17. september 2022. Besøkt 20. september 2022. 
  14. ^ Stahle, Nils; Golster, Moa (23. mars 2023). «SD-ledamoten Elsa Widding petas från miljöutskottet». SVT Nyheter. Besøkt 23. mars 2023. 
  15. ^ Bitte Assarmo (16. juli 2019). «Bitte Assarmo intervjuar: Elsa Widding: Katastrofprognoserna om klimatet är kraftigt överdrivna». Det Goda Samhället. Besøkt 21. august 2020. 
  16. ^ Erik Lundqvist, Elsa Widding (22. mars 2019). «"Klimatlarmet bygger på felaktiga modeller"». svt Nyheter. 
  17. ^ Nyheter, S. V. T. (14. september 2021). «Så sprider klimatskeptiker falska uppgifter på nätet» (på svensk). Besøkt 23. februar 2023. 
  18. ^ «SD-riksdagsledamot pekar ut klimatdebattör som Wikipedia-sabotör» (på svensk). www.aftonbladet.se. 19. februar 2023. Besøkt 23. februar 2023. 
  19. ^ «De är riksdagens största aktieägare – klimatskeptiker äger oljebolag». www.affarsvarlden.se. 25. oktober 2022. Besøkt 23. februar 2023. 
  20. ^ "Klimatkarusellen Elsa Widding", Elsa Widding på YouTube.
  21. ^ Nilsson, Maths (2021). Spelet om klimatet : vem kan man lita på i klimatdebatten?. s. 150. ISBN 978-91-89215-26-9. OCLC 1255365186. Besøkt 14. september 2021. 
  22. ^ Ole, Humlum; Stordahl, Kjell; Solheim, Jan-Erik (januar 2013). «The phase relation between atmospheric carbon dioxide and global temperature». Global and Planetary Change (på norsk). 100: 51–69. doi:10.1016/j.gloplacha.2012.08.008. Besøkt 14. september 2021. 
  23. ^ Erika Bjerström (14. september 2021). «Så sprider klimatskeptiker falska uppgifter på nätet». svt Nyheter / Inrikes. 
  24. ^ Maths Nilsson (8. januar 2023). «Recension: ”Sunt förnuft om Energi & Klimat” av Elsa Widding (SD)». Göteborgs-Posten. 
  25. ^ Svahn, Niklas (19. oktober 2022). «SD-ledamot: Krisen med klimatet saknar stöd». Svenska Dagbladet. 
  26. ^ Wahlund, Isak (19. oktober 2022). «SD-ledamot: Klimatkris saknar stöd i vetenskap». SVT Nyheter. Besøkt 20. oktober 2022. 
  27. ^ «Allmänpolitisk debatt 19 oktober 2022, Klimat, miljö och energipolitik». Riksdagen. 19. oktober 2022. 
  28. ^ Åsa Larsson (27. oktober 2022). «Forskare om Elsa Widdings uttalanden i riksdagen: Felaktig bild». Källkritikbyrån. Besøkt 20. februar 2023. 
  29. ^ «SD-kandidatens vaccinoro: ”Lagras i äggstockar”» (på svensk). www.aftonbladet.se. 9. september 2022. Besøkt 23. februar 2023.