Elvebrett

Elvebrett i Kernelven i California. Vannføringen på bildet er omtrent 110 kubikkmeter per sekund (m3/s).

Elvebrett er en sport hvor man driver med nedover en elv på et brett, og bruker bena til fremdrift og styring. Elvebrett er en populært rekreasjonsaktivitet, men kan også være nyttig for trent personell ved redningsoperasjoner i elv.

Selve brettene er laget for å ha god oppdrift selv i skummende «hvitt vann» som man ofte finner i elver.

På engelsk er sporten kjent under navn som «riverboarding», «hydrospeed» eller «white-water sledging» (vannslede), avhengig av type brett som brukes.[1][2]

Opprinnelse

[rediger | rediger kilde]

Elvebrett i sin moderne form antas å ha oppstått på slutten av 1970-tallet, muligens i Frankrike, ved at raftingguider fylte potetsekker med flytevester som og satte utfor elvestryk.[3] Deretter skal dedikerte elvebrett i plast ha blitt laget, og det moderne elvebrettet var født. I USA kjørte amerikaneren Robert Carlson på 1980-tallet ned elver i California med såkalte bodyboard, men endte deretter opp med å lage et eget brett som var større og tykkere, samt hadde håndtak for å holde i. I New Zealand brukte raftingguiden Ged Høy mange av fridagene sine i 1986 til å surfe ned Kawarau River nær Queenstown med bodyboard.

Etterhvert som sporten utviklet seg oppstod det en del kollisjoner mellom utøvere. I Europa ble det derfor utviklet en type skumbrett kalt «hydrospeed», hovedsakelig med hensikt å redusere skader ved kollisjoner mellom utøvere, samt vekt. Kollisjoner i elvebrett kan typisk skje ved at en utøver vendt nedstrøms i stor fart treffer en annen utøver som står i ro og er vendt oppstrøms. Sistnevnte utøver kan for eksempel stå i ro vendt oppstrøms ved elvesurfing på en stående bølge. Hydrospeeds har hovedsakelig vært populære i Europa.

De siste årene har elvebrett hatt en økende popularitet gjennom både mediaeksponering og fremvekst av kommersielle aktører som driver kurs og utleie.

Et hydrospeed-brett

Utøvere bruker ofte svømmeføtter for å kunne gi ekstra fart og navigere seg i elven, samt flytevest for ekstra oppdrift. Våtdrakt, neoprensko, hansker og hjelm gir også beskyttelse både mot kulde og slag fra steiner. I grunne elver brukes av og til også legg-, kne-, lår- og/eller albuebeskyttere.

God kursing og bedre utstyr har gjort elvebrett til en stadig tryggere aktivitet.

Bruk i redningsoperasjoner

[rediger | rediger kilde]

Elvebrett brukes av og til ved redningsoperasjoner i elv, og livredderen må da ofte manøvrere seg nedover elven på en smart måte og bruke svømmeføttene for å styre seg unna farlige partier. Elvebrett kan også være nyttig i situasjoner hvor man må følge etter en forulykket som har blitt tatt av strømmen, hvilket gjør det vanskelig å nå ut fra land med tau eller hendene. Elvebrettet kan også brukes for å hjelpe både livredderen og den forulykkede å holde seg flytende.

I Norge er det driver kommersielle aktører med elvebrett både på Voss og i Sjoa i Oppland.

I utlandet drives kommersiell aktivitet i blant annet i land som Australia, New Zealand, Canada, USA, Slovenia og Colombia.

Rekorden for høyeste foss som har blitt forsert med elvebrett ble satt av Mike McVey i den 31 meter høye fossen Metlako Falls i Oregon.[4] Før det var rekorden på 22 meter satt av Mike Horn i en foss i elva Rio Pacuare i Costa Rica.[trenger referanse]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata