Emil Haussmann | |||
---|---|---|---|
Født | 11. okt. 1910 Ravensburg (Det tyske keiserrike, Kongeriket Württemberg) | ||
Død | 31. juli 1947 (36 år) Nürnberg Nürnberg fengsel | ||
Beskjeftigelse | Lærer | ||
Parti | Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei | ||
Nasjonalitet | Tyskland | ||
Medlem av | Schutzstaffel Sicherheitsdienst Einsatzgruppe D | ||
Utmerkelser | Krigsfortjenestekorset | ||
Emil Haussmann (født 11. oktober 1910 i Ravensburg i Württemberg i Tyskland, død 31. juli 1947 i Nürnberg) var en tysk SS-offiser som medvirket til holocaust. Haussmann hadde graden SS-Sturmbannführer, og tilhørte under andre verdenskrig Einsatzkommando 12 i Einsatzgruppe D, underlagt Sicherheitsdienst.
Han var en av 24 offiserer som ble tiltalt i Einsatzgruppenprosessen, men begikk selvmord før rettsforhandlingene startet.
Emil Haussmann var sønn av en bokholder ved Oberschwäbische Volkszeitung i Ravensburg.[1]
Han ble i januar 1930[2] medlem av Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (NSDAP). Han var folkeskolelærer.
I 1937 ble Haussmann medarbeider i Sicherheitsdienst des Reichsführers SS (SD), og overtok avdelingen for jødiske anliggender («Judebreferat») i Oberabschnitt Südwest med tjenestesete i Stuttgart.[3]
Under Felttoget i Polen i 1939 var Haussmann med i Einsatzkommando VI og arbeidet tett med Albert Rapp i gruppens stabsavdeling med SD-oppgaver. Sjefen for gruppen var Erich Naumann, som senere ble tiltalt i Nürnberg sammen med Haussmann. Etter felttoget ble Haussmann i Polen sammen med Rapp, som ledet jødeforfølgelsene i Posen.
Under Operasjon Barbarossa ble Haussmann en del av Einsatzkommando 12 i Einsatzgruppe D. Her deltok han i massemord på jøder i det sørlige Ukraina og på Krim.
Haussmann ble anklaget ved Einsatzgruppenprosessen og 29. juli 1947 fikk de 24 anklagede ta del av anklagen, som bestod av tre punkter:
Haussmann begikk selvmord to dager senere.