Emoia caeruleocauda | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Nomenklatur | |||
Emoia caeruleocauda (De Vis, 1892) | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Rekke | Ryggstrengdyr | ||
Klasse | Krypdyr | ||
Orden | Skjellkrypdyr | ||
Familie | Skinker | ||
Slekt | Emoia | ||
Økologi | |||
Habitat: | skog | ||
Utbredelse: | Sørøst-Asia, Oseania |
Emoia caeruleocauda er en skink som har en vid utbredelse i det sørøstasiatiske øyriket, og videre utover på øyene i Stillehavet. Det vitenskapelige navnet viser til den blå halen.
Arten er knyttet til skog ved havstrender, men kan også vise seg i bebyggelse. Utbredelsen omfatter Borneo, Sulawesi, Sør-Filippinene, Ny-Guinea, Salomonøyene, Vanuatu, Marianene, Karolinene og Fiji. Det ser ut til at denne arten har klart å spre fra øy til øy i Stillehavet uten menneskelig hjelp. Slektningene Emoia cyanura og E. impar har derimot spredd seg som blindpassasjer på båter.