En heldig spekulant
| En heldig spekulant | |||
|---|---|---|---|
| orig. Panic Button | |||
| Generell informasjon | |||
| Sjanger | Komedie | ||
| Utgivelsesår |
| ||
| Prod.land | USA | ||
| Lengde | 90 min[1] | ||
| Språk | Engelsk | ||
| Bak kamera | |||
| Regi |
| ||
| Produsent |
| ||
| Manusforfatter |
| ||
| Musikk | Georges Garvarentz | ||
| Sjeffotograf | Enzo Serafin | ||
| Klipp | Gene Ruggiero | ||
| Foran kamera | |||
| Medvirkende | |||
| Prod.selskap | Gorton Associates | ||
| Eksterne lenker | |||
| IMDb | |||
En heldig spekulant (originaltittel: Panic Button) er en amerikansk komedie fra 1964, regissert av George Sherman og Giuliano Carnimeo, og produsert av Gordon Films og Yankee. I hovedrollene spiller Maurice Chevalier, Eleanor Parker, Jayne Mansfield og Mike Connors. Filmen handler om en gangster som må kvitte seg med en halv million dollar på lovlig vis, og bestemmer seg for produsere en pilot til en TV-serie. Manus er skrevet av Hal Biller, Morton Friedman og Stephen Longstreet.
Handling
[rediger | rediger kilde]Gangsteren Enrico Pagano må av skattemessige årsaker kvitte seg med en halv million dollar på lovlig vis. Han finner ut at den enkleste måten å gjøre dette på er å produsere en pilot til en TV-serie. Enrico sender sønnen sin, Frank (Mike Connors), til Roma for å lede prosjektet. Frank oppsøker den avdankede skuespilleren Philippe Fontaine (Maurice Chevalier) for å sikre seg ham i den mannlige hovedrollen. Philippe bor på et hotell som eies av hans ekskone, Louise Harris (Eleanor Parker), som han fortsatt er nær venn med. De blir begge overlykkelige over Franks tilbud og takker ja. Til den kvinnelige hovedrollen sikrer Frank seg nykommeren Angela (Jayne Mansfield), mens den eksentriske skuespillerintruktøren Pandowski (Akim Tamiroff) skal regissere.
Etter at piloten er fullført finner Philippe ut at det aldri var meningen at den skulle bli en suksess, og stjeler derfor filmen. Sammen med sin ekskone og en av hennes ansatte smugler han filmen med seg til en TV-filmfestival i Venezia. Da filmen, som skulle være en dramatisk tolkning av Romeo og Julie, blir fremvist bryter publikum ut i latter. En svært skuffet Philippe forlater salen før visningen er over. Ledelsen for festivalen trodde imidlertid at filmen var en komedie og gir den prisen for årets beste TV-filmkomedie. Frank blir tilbudt to millioner dollar for å produsere en lignende serie. Enrico blir først rasende over at planen hans hadde slått feil, men ender opp med å flytte til Roma for å jobbe som produsent.
Medvirkende
[rediger | rediger kilde]- Maurice Chevalier som Philippe Fontaine
- Eleanor Parker som Louise Harris
- Jayne Mansfield som Angela
- Mike Connors som Frank Pagano
- Akim Tamiroff som Pandowski
- Carlo Croccolo som Guido
- Vincent Barbi som Mario
- Kenny Delmar som stemme
Produksjon
[rediger | rediger kilde]Filmen ble spilt inn sommeren 1962 i Roma og Venezia. Jayne Mansfield danset twist på settet med Maurice Chevalier da hun fikk vite at 20th Century Fox hadde valgt å avslutte filmkontrakten hennes.[2]
Mottakelse
[rediger | rediger kilde]Los Angeles Bridge News syntes handlingen var vittig, men var likevel ikke overbegeistret.[2] Variety mente hverken Mansfield eller Chevalier kom godt fra filmen, men var likevel positivt overrasket over Mansfields innsats.[2]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «LET'S GO BUST (U)» (på engelsk). British Board of Film Classification. 16. juli 1965. Arkivert fra originalen 24. mai 2017.
- ^ a b c Faris, Jocelyn (1994). Jayne Mansfield: A Bio-Bibliography (på engelsk). Greenwood Press. s. 95. ISBN 978-0313285448.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) En heldig spekulant på Internet Movie Database
- En heldig spekulant hos Filmweb (arkivert)
- (sv) En heldig spekulant i Svensk Filmdatabas
- (en) En heldig spekulant på AllMovie
- (nl) En heldig spekulant på MovieMeter
- (en) En heldig spekulant på Turner Classic Movies
- (en) En heldig spekulant på The Movie Database – film
- (en) En heldig spekulant på American Film Institute
- (en) En heldig spekulant på Rotten Tomatoes
