En herre med bart | |||
---|---|---|---|
orig. En herre med bart | |||
Generell informasjon | |||
Sjanger | Komedie | ||
Utgivelsesår | 1942 | ||
Prod.land | Norge | ||
Lengde | 92 min. | ||
Språk | Norsk | ||
Aldersgrense | 16 år (Norge) | ||
Bak kamera | |||
Regi | Alfred Maurstad | ||
Produsent | Rasmus Breistein (produksjonsleder) | ||
Manusforfatter | Finn Bø | ||
Musikk | Kristian Hauger Jolly Kramer-Johansen | ||
Sjeffotograf | Kåre Bergstrøm | ||
Klipp | Titus Vibe-Müller | ||
Foran kamera | |||
Medvirkende | Per Aabel Wenche Foss Lauritz Falk Eva Lunde Liv Bredal Lydia Opøien Arvid Nilssen Joachim Holst-Jensen Guri Stormoen Bjarne Bø Gunvor Hall Alfhild Stormoen Carl Struve Gunnar Olram Einar Vaage | ||
Annen informasjon | |||
Filmformat | Sort-hvitt | ||
Prod.selskap | Triangel Produksjon A/S | ||
Eksterne lenker | |||
IMDb · Norsk Filmografi |
En herre med bart er en norsk film fra 1942. Regien var ved Alfred Maurstad. Hovedrollene ble spilt av Per Aabel og Wenche Foss.
Cecilie Grong (Wenche Foss) vil gjerne skilles fra sin mann advokat Ola Grong (Per Aabel). En spåkone forteller fru Grong at hun ville møte en mørk herre med bart. En dag får Grong besøk på kontoret av en ung kvinne (Eva Lunde) som sier at hun blir forfulgt av politiet. Hun spør om ikke Grong kan skaffe nye klær til henne, og det gjør han. Idet hun kler seg om bak et stativ, kommer plutselig fruen inn for å hente vesken sin. Hun oppdager kvinnen i bare underkjolen og påstår at ektemannen har et forhold til den unge kvinnen. Dermed kan hun kreve skilsmisse. Sint jager han ut den unge kvinnen.
Advokat Grong reiser med tog og velger tilfeldig et rekonvalesenthjem som endepunkt for reisen. På toget møter han grammofonsanger Bomann (Lauritz Falk), som skal bo på bo hjemmet. Der treffer han en ung giktrammet kvinnelig nervelegestudent med stavangerdialekt (Liv Bredal). Uventet tar også fru Grong inn på hjemmet sammen med sin enkle kusine, fru Nielsen (Lydia Opøien), fra Lørenskog og hennes datter Claire, som kan være kvinnen som oppsøkte advokat Grong, noe hun benekter.
Fru Grong faller for grammofonsanger Bomann, en mørk herre med bart, som hun tror er mannen fra spådommen. Søt musikk oppstår også mellom Grong og legestudenten og ikke minst også mellom Bomann og Claire. For det er henne han vil ha. Fru Grong oppdager det og ber forsmådd kusinen og datteren om å reise allerede neste morgen. Claire betror seg da til advokat Grong og innrømmer at det var hun som var hos ham den dagen. Enn videre: Møtet var ikke tilfeldig. Det var satt i scene av fru Grong som en felle, slik at hun kunne kreve skilsmisse. Advokaten inviterer da Claire og moren til å bli boende på hjemmet som sine gjester.
Til slutt kommer flyttefolkene for å bære ut møblene ut fra Grongs hjem. Fru Grong kommer på besøk og blir henrykt når hun ser at ektemannen har anlagt bart. Ekteparet minnes da de først traff hverandre og danser til et grammofonopptak av «Den lille bueskytter». Kjærligheten vekkes til live på nytt. Filmen avsluttes med at Grong ber flyttefolkene om å gå inn med møblene igjen.[1]