Engern | |||
---|---|---|---|
Land | Tyskland | ||
Oppkalt etter | Angrivariere | ||
Engern 52°11′00″N 9°06′00″Ø |
Engern (latin: Angria eller Angaria) er et historisk område i dagens Tyskland, i delstatene Niedersachsen og Nordrhein-Westfalen. Navnet kommer av den germanske stammen angrivariere, som hadde blitt del av det saksiske stammeforbundet.[1] Området var sentrert rundt byen Minden, sete for bispedømmet Minden siden 803.
I verket Res gestae saxonicae avgrenset kronikøren Widukind von Corvey området til å være den sentrale regionen av hertugdømmet Sachsen, liggende langs midtstrekningene av elven Weser mellom Westfalen og Ostfalen.
Angrivarienes landområder ble erobret av Karl den store under sakserkrigene. Ifølge Annales regni Francorum inngikk de angrivariske hærførerne en fredsavtale med karolingerriket ved Bückeburg i 775.
I 1180 avsatte keiser Fredrik 1. hertugen av Sachsen, Henrik Løve, og delte hertugdømmet inn i to deler gjennom den såkalte «Gelnhausen-bekjentgjørelsen». Hertugdømmet Westfalen ble tildelt erkebispedømmet Köln, mens Engern ble tildelt Bernhard av Anhalt, som brukte den saksiske hertugtittelen.[2] Navnet «Engern» ble etter dette avleggs. På 1200-tallet ble det sentrale området langs Weser kjernen til grevskapet Hoya, som i 1582 ble arvet av huset Braunschweig-Lüneburg.