Epiretinal fibrose

Epiretinal fibrose, også kjent som epiretinal eller epimakulær membran, cellofan makulopati og preretinal makulær fibrose, er betegnelse på en tilstand der et lag med fibrocellulært vev oppstår på den indre overflaten av øyets netthinne, i delen som kalles ILM (internal limiting membrane). Celleproliferasjon medfører dannelse av en hinne som involverer den gule flekk (macula lutea). Skrumpning av membranen kan medføre synsnedsettelse og -forstyrrelser.

Utbredelse

[rediger | rediger kilde]

Forekomsten av epiretinal membran er 7–11,8 %, der økende alder er den mest fremtredende risikofaktoren, med høyest risiko i 70-årsalderen[1] og i hovedsak lik kjønnsfordeling.[2][3]

Årsakssammenheng

[rediger | rediger kilde]

Epiretinal fibrose kan være idiopatisk eller oppstå sekundært til andre øyesykdommer eller -skader.

Idiopatisk epiretinal fibrose er den vanligste forekommende typen[4] og i 10 % av tilfellene er tilstanden bilateral. Bakre glasslegemeløsning er sterkt assosiert med utvikling av epiretinal fibrose.

Sekundær epiretinal fibrose kan oppstå grunnet netthinneløsning og/eller rift i netthinnen, begge som resultat av bakre glasslegemeløsning, karsykdommer i netthinnen, laserbehandling av netthinnen, intraokulær kirurgi, inflammasjon eller traume.[5]

Sykdommens utvikling

[rediger | rediger kilde]

Den nøyaktige patofysiologien bak epiretinal fibrose er ikke fullstendig kartlagt. Det foreligger teorier om at i hovedsak gliaceller, og sannsynligvis også retinale pigmentepitelceller, utgjør hovedtypen celler som transdifferensierer til myofibroblaster. Myofibroblaster har kollagenproduserende og kontraktile egenskaper, og antas derfor å spille en avgjørende rolle i utviklingen av epiretinal fibrose.[6]

Det antas at det i tilfeller med idiopatisk epiretinal fibrose er cellerester etter glasslegemet under eller etter glasslegemeløsning som initierer denne transformasjonen.

Symptomer

[rediger | rediger kilde]

De fleste pasienter med epiretinal fibrose er symptomfrie.[4] De vanligste symptomene hos dem som utvikler plager er reduksjon av skarpsynet og/eller synsforvrengninger.[7]

Undersøkelser og funn

[rediger | rediger kilde]
OCT av den gule flekk viser epiretinal fibrose.
  • Nedsatt synsskarphet/visus; graden av nedsettelse varierer, avhengig av tilstandens alvorlighetsgrad
  • Positiv Amslers test
  • Det sees glinsende partier over den gule flekk, som ved cellofan – derav navnet cellofan makulopati.
  • Uttalt epiretinal fibrose kan gi distorsjon av blodkar og et rynkete utseende med strieringer/strekkmerker.
  • OCT (Optical coherence tomography) viser et høyreflektivt, fortykket lag beliggende over netthinnens indre overflate. Det kan foreligge assosiert fortykkelse av netthinnen i samme område, cyster, økt dragning mellom glasslegemet og netthinnen, og irregulær kontur av sentrale del av den gule flekken forårsaket av horisontal dragning.

Behandling

[rediger | rediger kilde]

De fleste som har epiretinal fibrose har få eller ingen symptomer og skal ikke behandles. Kirurgi er eneste behandlingsmulighet og indisert kun dersom det foreligger symptomer og/eller funksjonstap. Graden av synstap, synsforstyrrelser og pasientens subjektive opplevelse av tilstanden utgjør vurderingsgrunnlaget for eventuell kirurgisk behandling. Prosedyren utføres ved fjerning av glasslegemet (vitrektomi) og deretter fjerning av den epiretinale fibrosen (peeling).

Behandlingen har i hovedsak effekt på synsforvrengninger/metamorfopsier, og total synsforbedring som resultat av kirurgi er uforutsigbart og individuelt.

Mulige komplikasjoner assosiert med kirurgisk behandling er grå stær (katarakt), netthinnerifter, netthinneløsning og infeksjon.

Prognose

[rediger | rediger kilde]

Tilbakefall av tilstanden er sjelden, og estimeres å være ca. 1 %.[8]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Fung, Adrian T.; Galvin, Justin; Tran, Tuan (april 2021). «Epiretinal membrane: A review». Clinical & Experimental Ophthalmology. 3 (på engelsk). 49: 289–308. ISSN 1442-6404. doi:10.1111/ceo.13914. Besøkt 6. oktober 2023. 
  2. ^ Klein, R; Klein, B E; Wang, Q; Moss, S E (1994). «The epidemiology of epiretinal membranes.». Transactions of the American Ophthalmological Society. 92: 403–430. ISSN 0065-9533. PMC 1298519 Åpent tilgjengelig. PMID 7886875. Besøkt 6. oktober 2023. 
  3. ^ Aung, Khin Z.; Makeyeva, Galina; Adams, Madeleine K.; Chong, Elaine W.-T.; Busija, Lucy; Giles, Graham G.; English, Dallas R.; Hopper, John; Baird, Paul N. (mai 2013). «THE PREVALENCE AND RISK FACTORS OF EPIRETINAL MEMBRANES: The Melbourne Collaborative Cohort Study». Retina. 5 (på engelsk). 33: 1026–1034. ISSN 0275-004X. doi:10.1097/IAE.0b013e3182733f25. Besøkt 6. oktober 2023. 
  4. ^ a b «Epiretinal Membrane - EyeWiki». eyewiki.aao.org (på engelsk). Besøkt 6. oktober 2023. 
  5. ^ Bowling, Brad (2016) [1984]. «Acquired macular disorders». Kanski's Clinical Ophthalmology. Elsevier. s. 618. ISBN 978-0-7020-5572-0. 
  6. ^ da Silva, Rafael André; Roda, Vinicius Moraes de Paiva; Matsuda, Monique; Siqueira, Paula Veloso; Lustoza-Costa, Gabriela Jesus; Wu, Davi Chen; Hamassaki, Dânia Emi (mai 2022). «Cellular components of the idiopathic epiretinal membrane». Graefe's Archive for Clinical and Experimental Ophthalmology. 5 (på engelsk). 260: 1435–1444. ISSN 0721-832X. doi:10.1007/s00417-021-05492-7. Besøkt 6. oktober 2023. 
  7. ^ (no) «Metamorfopsier]» i Store norske leksikon
  8. ^ Gupta, Omesh P.; Brown, Gary C.; Brown, Melissa M. (mai 2008). «A Value-Based Medicine Cost-Utility Analysis of Idiopathic Epiretinal Membrane Surgery». American Journal of Ophthalmology. 5 (på engelsk). 145: 923–928.e1. doi:10.1016/j.ajo.2007.12.037. Besøkt 6. oktober 2023.