Erik Enge | |||
---|---|---|---|
Født | 3. mars 1852[1][2] Østre Gausdal | ||
Død | 26. okt. 1933[1] (81 år) Østre Gausdal[1] | ||
Beskjeftigelse | Politiker, bonde | ||
Embete |
| ||
Barn | Kinni Sandahl | ||
Parti | Venstre (ukjent–1909) Frisinnede Venstre (1909–1920) Senterpartiet (1920–1933) | ||
Nasjonalitet | Norge |
Erik Mathiassen Enge (1852–1933) var en norsk politiker og bonde fra Gausdal. Han var Norges landbruksminister 1912–1913 og stortingsrepresentant for Oppland i periodene 1896–1906, 1910–1912 og 1928–1930.
Han vokste opp på gården Enge i Østre Gausdal. Foreldrene var Mathias Eriksen Enge og Kristine Gundersdatter, født Fougner. Stortingsmann Christian Gundersen Fougner var hans morbror, og stortingsmann Simen Fougner hans fetter. Han giftet seg i 1876 og overtok gården etter sine foreldre i 1877.[3]
Han gikk som ung Christopher Bruuns folkehøyskole på Vonheim.[3]
Enge kom med i kommunepolitikken i Østre Gausdal som 28-åring. Han var Østre Gausdals ordfører 1888–1891 og 1896–1901. Han var stortingsrepresentant for Venstre 1896–1906, senere for Frisinnede Venstre 1910–1912. Han var landbruksminister i Jens Bratlies regjering 1912–1913 og formann i Frisinnede Venstre 1915–1918.[3]
Enge var blant dem som gikk inn i Bondepartiet i 1920. Han var Bondepartiets nestformann 1921–1927 og formann 1927–1929, og stortingsrepresentant 1928–1930.[3]