Erik Rudeng

Erik Rudeng
Født7. feb. 1946Rediger på Wikidata (78 år)
Oslo
BeskjeftigelseHistoriker, biograf Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Erik Rudeng (født 7. februar 1946 i Oslo) er en norsk forlagsmann og museumsmann. Han var direktør for Norsk Folkemuseum fra 1990 til 2000 og direktør for institusjonen Fritt Ord fra 2001 til 2014.

Rudeng vokste opp på Bjølsen i Oslo og tok Examen artium på latinlinjen ved Grefsen gymnas. Han tok bachelorgrad i historie ved University of Oxford i 1971 og var redaksjonssjef i skolebokavdelingen i Aschehoug fra 1971 til 1974.

Forsker og forfatter

[rediger | rediger kilde]

Rudeng samarbeidet med Johan Galtung innen forskning på makrohistorie; senere ble han redaktør for en samling av Galtungs avisartikler fra perioden 1953-1977 og for festskriftet til Galtungs 50-årsdag. Galtung og Rudeng var også medforfattere av en bok med fremtidsscenarier for Norge på 1980-tallet. I tre år var han forskningsstipendiat med historieformidling i skoleverket som tema. Fra 1981 til 1985 var Rudeng sjefredaktør for samfunnsfag og humaniora i Universitetsforlaget.

I perioden 2003-2005 var han styreleder ved Oslo Bymuseum. Rudeng har skrevet tre biografier over kjente næringslivsledere som har hatt stor betydning for kultur og vitenskap på begynnelsen av 1900-tallet: Johan Throne Holst, William M. Nygaard d.e. og Mads Wiel Nygaard. En syntese av to av disse bedriftslederbiografiene ble publisert som artikkelen William Nygaard, Johan Throne Holst og P.M. Røwde i komparativt lys i Nytt Norsk Tidsskrift 1999:2. Han har også skrevet boken Konsulens døtre. Portrett av en borgerlig familie (2016).[1]

Han var leder for Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening 1990-1993 og har også vært redaktør for boka «Kunnskapsregimer».

Direktør ved Norsk Folkemuseum

[rediger | rediger kilde]

Rudeng var direktør for Norsk Folkemuseum i tiden fra 1990 til 2000 og overtok ledelsen av museet etter en turbulent periode som førte til omorganisering, direktørskifte og omdannelse fra forening til stiftelse. Han lyktes i å få økonomien i balanse etter flere år med betydelige underskudd. Samtidig økte aktivitetsnivået med åpning av ny samisk utstilling og flere tiltak i friluftsmuseet.

Blant viktige prosjekter i Rudengs direktørtid kan nevnes:

  • Et tun fra Valdres ble reist på takterrassen til varemagasinet Printemps i Paris i desember 1991.
  • Arbeidet med en ny generalplan for museet ble innledet i 1991 og fullført for friluftsmuseets del i 1992.
  • I 1992 avholdt museet en arkitektkonkurranse om nytt publikumsmottak og fikk tilsagn om betydelige statstilskudd til dette og til et nytt sentralmagasin.
  • Saga Petroleum finansierte i 1993-1994 reisningen av «Sagastua», en autentisk kopi av en 1600-talls årestue fra Setesdal.
  • Bygging av nytt publikumsmottak ble igangsatt i 1993, under navnet «Stortingets Hus». De gamle stortingssalene fra 1814 ble innspasset i nybygget og ble til et nasjonalt jubileumsprosjekt. Samme år fikk friluftsmuseet en Esso bensinstasjon fra 1928.
  • I jubileumsåret 1994 ble en rekke utstillinger åpnet, påskeutstillingen "1001 egg" satte publikumsrekord åpningsdagen, Stortingets Hus ble fullført, Torget ble oppgradert med ny fontene og nyrestaurert Narvesen-kiosk, og Norges minste postkontor fra Svartdal ble gjenreist og tatt i bruk for stempling av jubileumsfrimerker.
  • I 1995 utarbeidet museet sin Hovedplan fram mot år 2000og flere store prosjekter ble igangsatt.
  • Satsningen i 1996 var den biografiske utstillingen om Fridtjof Nansen hundre år etter hans hjemkomst fra skituren over Grønland.
  • I 1997 ble et nytt dokumentasjonssenter tatt i bruk og museet ble vertskap for Museumsnett Norge.
  • I 1998 ble utstillingen «Tyskland og Skandinavia – Impulser og brytninger» laget i samarbeid med Deutsches Historisches Museum i Berlin og Nationalmuseum i Stockholm.
  • I 1999 laget museet en utstilling som oppfølger til Jostein Gaarders bok «Sofies verden» og NRKs filmatisering. Samme år begynte gjenreisningen av Kristiania-leiegården Wessels gate 15 fra 1865, et prosjekt med formål å presentere urban boligkultur fra etter 1850. Rett før rivning fikk museet gården i gave fra OBOS og midler til flytting og rekonstruksjon og innredning av den første historiske leiligheten.
  • I 2000 ble det lagt ned grunnstein for leiegården fra Wessels gate 15 og gjenreisning av en stor kombinert driftsbygning fra 1899 i friluftsmuseets tun fra Trøndelag.

Utenrikskulturpolitikk

[rediger | rediger kilde]

Organisatorisk har Rudeng arbeidet for å styrke samarbeidet mellom næringsliv og kulturliv ved å ta initiativ til organisasjonen Norsk Forum, som han ledet fra 1984 til 1989. Utenriksminister Knut Vollebæk nedsatte i 1999 det såkalte Rudeng-utvalget, som i år 2000 fremla en rapport om hvordan Norge skulle profileres som kulturnasjon i utlandet.[2] Den neste utenriksministeren, Thorbjørn Jagland, laget en handlingsplan basert på rapporten, men denne ble skrinlagt av hans etterfølger Jan Petersen.[3] I 2006 gjenopptok UD arbeidet med nyordning av utenrikskulturpolitikken gjennom det såkalte Omdømmeutvalget. Rudeng uttalte seg kritisk til at hensyn til «omdømme» og «profilering» fortrengte begrepet kultur.

Fritt Ord

[rediger | rediger kilde]

I Rudengs periode som direktør for Fritt Ord har stiftelsen finansiert oppstarten av Litteraturhuset i Oslo og støttet utgivelsen av Norsk biografisk leksikon og Store norske leksikon. Dessuten har stiftelsen kjøpt det tidligere hovedkvarteret til avisa The Guardian i Farringdon Road i London. I 2010 støttet Fritt Ord sammen med Sparebankstiftelsen DnB NOR fortsatt drift av den nettbaserte versjonen av SNL.

Rudeng ble i 2012 utnevnt til ridder 1. klasse av St. Olavs Orden.[4]

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ 75 års omtale i Aftenposten 7. februar 2021
  2. ^ Erik Rudeng, Kari Dyrdal, Trond Berg Eriksen: Oppbrudd og fornyelse Norsk utenrikskulturell politikk 2001-2005 Utenriksdepartementet Rapport, 27.01.2000
  3. ^ Aftenposten - UD må ikke misbruke kulturen 31.03.2006
  4. ^ Utnevnelse til St. Olavs Orden, kongehuset.no, besøkt 9. oktober 2012.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]