Erland Nordenskiöld | |||
---|---|---|---|
Født | 19. juli 1877[1][2][3][4] Stockholm[1][2] | ||
Død | 5. juli 1932[2][5][4][6] (54 år) Johannebergs församling[2] | ||
Beskjeftigelse | Antropolog, etnograf, scientific explorer, arkeolog | ||
Utdannet ved | Uppsala universitet (1896–)[2] | ||
Ektefelle | Olga Nordenskiöld (1910–) | ||
Far | Adolf Erik Nordenskiöld[1][2] | ||
Søsken | Gustaf E. A. Nordenskiöld | ||
Nasjonalitet | Sverige[7] | ||
Medlem av | Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen | ||
Utmerkelser | Æresdoktor ved Göteborgs Universitet | ||
Erland Herbert Nordenskiöld (født 19. juli 1877 i Stockholm, død 5. juli 1932 i Göteborg) var en svensk baron og etnograf, sønn av A. E. Nordenskiöld. Han gjorde først en innsats som zoolog, men ble opptatt av Sør-Amerikas indianere og utførte et banebrytende etnografisk arbeid blant disse. Særlig viktige var hans studier i Gran Chaco (Paraguay) og blant chocó- og cuna-stammene i Panama. Under Nordenskiölds ledelse ble museet i Göteborg et av verdens beste når det gjelder Sør-Amerikas etnografi. Han var en iherdig samler av arkeologisk og etnografisk materiale, og en utmerket fotograf. I begynnelsen var han mest opptatt av materiell kultur, men han utvidet sin interesse til bl.a. religion og symbolbruk.
Hans betydeligste verk er Comparative Ethnographical Studies (9 bind, 1918–31). Et tiende bind, om den siste ekspedisjonen til cunaene i 1927, ble utgitt av hans elev Henry Wassén i 1938. Av andre arbeider kan nevnes De sydamerikanska indianernas kulturhistoria (1912) og Indianerna på Panamanäset (1928).