Erling Welle-Strand | |||
---|---|---|---|
Født | 25. okt. 1916![]() | ||
Død | 25. mai 2013[1]![]() | ||
Beskjeftigelse | Skribent ![]() | ||
Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
Ektefelle | Ulla Welle-Strand | ||
Far | Edvard Welle-Strand | ||
Søsken | Erik Welle-Strand | ||
Barn | Anne Welle-Strand | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | Haakon VIIs 70-årsmedalje Krigsmedaljen |
Erling Welle-Strand (født 25. oktober 1916 i Bergen,[2] død 25. mai 2013[3]) var en norsk motstandsmann og forfatter.
I 1940 deltok han i kampene ved Bagn etter den tyske invasjonen av Norge. Han ble medlem av Kompani Linge etter å ha flyktet til Shetland i 1941. Han gikk krigsskolen i London i 1943, og hadde løytnants grad til 1946. Han hoppet ut i fallskjerm over Harestua 31. desember 1944 og skulle lede operasjon «Foscott» i Oslo-området (Milorg-distrikt 13) ved frigjøringen. Oppdraget besto i beskytte viktig infrastruktur mot tysk ødeleggelse blant annet Telegrafbygningen, transformatorstasjoner, kringkasteren på Tryvann, Hammeren kraftverk og vannverket ved Maridalsvannet. Welle-Strand satte opp en styrke på 20-100 mann for hvert objekt som skulle beskyttes og hadde i alt 600 mann til disposisjon. Han drev opplæring av Milorg-befal i Hadelandsåsen våren 1945.[2][4][5]
Etter å ha arbeidet for Landslaget for reiselivet til 1955 arbeidet han som forfatter av reiselivsbøker om Norge.[2][6]
Welle-Strand ble tildelt krigsmedaljen, Haakon VII-medaljen og deltakermedaljen.[2][6]
Erling Welle-Strand var sønn av forfatter Edvard Welle-Strand og lærer Elsa Kielland Lindhé. Han var far til Anne Welle-Strand.[6][7]