Ernst Sars

Ernst Sars
Født11. okt. 1835Rediger på Wikidata
Florø
Død27. jan. 1917Rediger på Wikidata (81 år)
Christiania
BeskjeftigelseHistoriker, politiker, professor Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
Bergen Katedralskole
FarMichael Sars
MorMaren Sars
SøskenGeorg Ossian Sars
Mally Lammers
Eva Nansen
PartiVenstre
NasjonalitetNorge[1]
GravlagtVår Frelsers gravlund (1917–) (Oslo)[2]
Ernst Sars på Commons
Sars cirka 1910.

Johan Ernst Welhaven Sars, som regel omtalt som Ernst Sars, (født 11. oktober 1835 i Florø, død 27. januar 1917) var en norsk historiker og politiker. I 1870 ble han universitetsstipendiat, og i 1874 ble han, etter lengre tids strid, professor.

Han var sønn av presten og naturforskeren Michael Sars og Maren Cathrine Sars, f. Welhaven. Dikteren Johan Sebastian Welhaven var hans morbror. Broren, Georg Ossian Sars, var zoolog. Søsteren Eva var gift med Fridtjof Nansen. Ernst og Georg Ossian forble ugifte og boende hjemme hos sin mor der de delte sitt gamle gutte­værelse.[3] Moren Maren Sars gjorde, ifølge Narve Fulsås, Sars-huset til et kultursenter i hovedstaden.[4]

Barndomsårene ble tilbragt på Manger der faren var sogneprest. Da han var fjorten ble han sendt til Bergen for å gå på skole, og der ble han i fire år.[5] I 1853 flyttet han til Kristiania for å ta artium, og året etter flyttet familien etter. I perioden 1860–1874 arbeidet han ved Riksarkivet. I 1876 satte han i gang arbeidet med Nyt norsk Tidsskrift, og i ungdommen hadde han en tid skrevet for Vårt land.[6] Ernst var en sentral del av Døleringen, som siden ble til Sarsekretsen gjennom hans mors litterære salonger.

Ernst Sars’ mest kjente verk er Udsigt over den norske historie, som kom i fire bind mellom 1873 og 1891. Bøkene fikk en viktig posisjon under nasjonsbyggingen på 1800-tallet. Han skrev en sammenhengende norsk historie fra vikingtiden til sin egen samtid. Et annet viktig verk var Norges politiske historie 1814-1885, som kom mellom 1899 og 1904.

Han var en av de førende ideologene i Venstre i 1905.

Sars’ historiesyn

[rediger | rediger kilde]
«Eva Nansens brødre på spasertur» viser fra venstre historikeren Ernst Sars (1835-1917) og zoologen Georg Ossian Sars (1837-1927) i Bærum en gang før 1907
Foto: Anders Beer Wilse

Sars har et evolusjonistisk syn på historien, dvs. at han ser på historieforløpet som en «fremadskridende Udvikling». Fokus ligger på den politiske makten og det sosiale og økonomiske grunnlaget for denne makten, men han er slett ikke fremmed for å diskutere ideenes betydning i historiske prosesser. Særlig er han opptatt av det nasjonale i kulturen og vitenskapen; dermed blir det ofte nødvendig å anlegge et fellesnordisk eller felleseuropeisk perspektiv.

Sars forklarte Norges nedgangstid i senmiddelalderen med at Norge i eldre tid hadde vært et aristokratisk samfunn. (Ikke demokratisk som forskergenerasjonen før han hadde hevdet). Norge hadde således et sterkt fylkesaristokrati av lendmenn, men ikke noe mektig riksaristokrati. Mangelen på denne rikseliten førte til at Norge gled inn i union med Danmark, hevdet Sars. Men gjennom dansketiden forble en fri og jevn bondestand bærer av kontinuiteten fra storhetstiden.

For Sars inngikk utforskningen av Norges historie i en større kamp for å fremme landets politiske og kulturelle selvstendighet i samtiden. Saga­tiden var for Sars storhetstiden for nasjonal selvstendighet, danske­tiden var en nedgangstid, mens 1814 betydde innledningen til en ny storhetstid. Det er Sars’ fortjeneste at Henrik Wergeland er blitt et stort navn i historien om den norske nasjonsbyggingen på 1800-tallet. I sin Norges politiske historie 1815-1885 gir han perioden 1830-1845 betegnelsen «Wergelandstiden». I det hele tatt betoner han forfatternes betydning for utviklingen av norsk, nasjonal selvstendighet og demokrati etter 1814. I 1902 skrev han en hyllest til Bjørnstjerne Bjørnson der han poengterer dette ved å innføre begrepet «poetokratiet».

Den bakenforliggende, «store fortellingen» i Sars’ historieverk er følgende: En nasjonal og demokratisk bondekultur hadde i tiden etter 1814 vunnet over en fremmed, importert embetsmannskultur. Motsetningene mellom bondekulturen og embetskulturen ble utjevnet og integrert i et større nasjonalt fellesskap.[7]

Ernst Lochmann holdt en beryktet immatrikuleringstale det året Ernst Sars ble utevnt til ekstraordinær professor. I talen Lochmann til orde for at positivisme og darwinisme (i realiteten Ernst og Ossian) burde holdes borte fra universitetet.[8]

Større verk

[rediger | rediger kilde]
  • Udsigt over den norske historie, 4 bind, 1873-1891
  • Historisk Indledning til Grundloven, 1882
  • Norges politiske historie 1815-1885, 1904
  • Samlede værker, 4 bind, 1911-1912

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ LIBRIS, Libris-URI hftx29r13w64qzq, utgitt 13. november 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.begravdeioslo.no, besøkt 28. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Tschudi-Madsen, Stephan (1988). Ni og nitti. Aschehoug. s. 70. 
  4. ^ Fulås, Narve: Ernst Sars - kva ville han med livet? Dag og Tid, 6. juli 2012.
  5. ^ Ræder, Trygve (1935). Ernst Sars. Gyldendal. 
  6. ^ Ræder, Trygve (1935). Ernst Sars. Gyldendal. 
  7. ^ Tore Pryser Norsk Historie 1814-1860 s.11 ISBN 82-521-5547-2
  8. ^ Fulås, Narve: Ernst Sars - kva ville han med livet? Dag og Tid, 6. juli 2012.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Johan Ernst Welhaven Sars – originaltekster av og om forfatteren fra Wikikilden