Et forsvar for menneskenes rettigheter | |||
---|---|---|---|
orig. A Vindication of the Rights of Men | |||
Forfatter(e) | Mary Wollstonecraft | ||
Språk | Engelsk | ||
Sjanger | sakprosa | ||
Utgitt | 1790 | ||
Sider | 159 |
Et forsvar for menneskenes rettigheter, engelsk A Vindication of the Rights of Men, in a Letter to the Right Honourable Edmund Burke; Occasioned by His Reflections on the Revolution in France, er et politisk kampskrift. Pamfletten ble skrevet av filosofen og forfatteren Mary Wollstonecraft, utgitt i 1790, var et angrep på aristokratiet og et forsvar for republikansk styresett. Wollstonecrafts bok var en respons på Edmund Burkes Reflections on the Revolution in France hvor han forsvarte konstitusjonelt monarki, aristokratiet og den engelske kirken og bidro til å starte en debatt om den franske revolusjonen.
I boken angrep Wollstonecraft både arvelige privilegier og den retorikk som Burke benyttet for å forsvare dem. De fleste av Burkes kritikere beklaget det de anså som teatralsk medfølelse for Marie Antoinette av Frankrike, Wollstonecraft var imidlertid den eneste som fordømte Burkes kjønnsbestemte språk. Ved å redefinere det sublime og det vakre, begrepet Burke hadde etablert i sin bok A Philosophical Enquiry into the Origin of Our Ideas of the Sublime and Beautiful (1756), undergravde hun både hans retorikk og hans argumenter. I hennes første klare feministiske kritikk, som Claudia Johnson beskriver som uovertruffen i argumentenes tyngde,[1] anklager Wollstonecraft Burke for å forsvare et samfunn uten like rettigheter for kvinner.
I sitt forsvar for borgerlige dyder påberoper Wollstonecraft den fremvoksende middelklassens moral og stiller det opp mot det lastfulle aristokratiets manerer. Inspirert av opplysningstidens tro på fremskrittet håner hun Burke for å støtte seg til tradisjoner og sedvane. Hun beskriver et idyllisk liv på landet, hvor hver familie har en gård som dekker dens behov. I kontrast til dette utopiske bildet av samfunnet, skissert med det hun hevder å være ekte følelser setter hun hva hun oppfatter som Burkes falske og teatralske scener.
Et forsvar for menneskenes rettigheter var først en suksess; boken ble omtalt av alle de større tidsskrifter og aviser og førsteopplaget ble utsolgt på tre uker. Førsteutgaven nevnte imidlertid ikke at bokens forfatter var en kvinne. Ved utgivelsen av andreutgaven hvor Wollstonecrafts navn ble oppgitt ble kritikken mer negativ. Wollstonecrafts «følelser» ble satt opp mot Burkes «fornuft» og hennes kritikk av Burke ble nedlatende behandlet. Denne vurderingen av Et forsvar for menneskenes rettigheter varte til 1970-tallet, hvor feministiske litteraturvitere leste Wollstonecrafts tekster og pekte på deres intellektuelle verdi.