Eugen Leviné | |||
---|---|---|---|
Født | 23. mai 1883 St. Petersburg[1] | ||
Død | 5. juni 1919[2] (36 år) Justizvollzugsanstalt Stadelheim | ||
Beskjeftigelse | Politiker, revolusjonær, jurist | ||
Akademisk grad | Dr.juris[3] | ||
Utdannet ved | Universitetet i Heidelberg | ||
Ektefelle | Rosa Meyer-Leviné[4] | ||
Parti | Kommunistische Partei Deutschlands Sozialdemokratische Partei Deutschlands Unabhängige Sozialdemokratische Partei Deutschlands | ||
Nasjonalitet | Tyskland | ||
Gravlagt | Neuer Israelitischer Friedhof | ||
Eugen Leviné (født 10. mai 1883 i Sankt Petersburg, død 5. juni 1919 i München) var en tysk revolusjonær og KPD-politiker. Leviné gjorde seg gjeldende i den andre fase av Den bayerske rådsrepublikken i april 1919. Etter at republikken ble slått ned 3. mai 1919, ble han etter kort tid arrestert og henrettet samme sommer.
Eugen Leviné ble født inn i en jødisk kjøpmannsfamilie og flyttet til Tyskland i 1897. Han gikk på gymnasiet i Wiesbaden og studerte jus i Heidelberg. Han deltok i 1905-revolusjonen i Russland, og var der medlem av Det sosialistrevolusjonære partiet. I Russland ble han fengslet og mishandlet flere ganger. Han reiste tilbake til Tyskland i 1909, der han tok eksamen i nasjonaløkonomi.[5]
Leviné deltok i krigstjeneste under andre verdenskrig, til han ble dimittert i 1916. Han meldte seg da inn i USPD. Leviné deltok i januarkampene i Berlin i 1919, og reiste i mars samme år til München der han deltok i grunnleggelse av KPD.[5]
Under hans ledelse av KDP, avviste partiet «liksom-rådsrepublikken» som de kalte den («Scheinräterepublik»), (7.-13. april 1919). Han ble leder av Münchener Räterepublik (13.4.-3.5.1919), til han gikk av 27. april 1919. Etter at revolusjonen var slått ned av frikorpsene 3. mai 1919, gikk Leviné først under jorden, men ble arrestert 13. mai. Han ble stilt for retten, dømt til døden og henrettet 5. juni 1919.[5]
Leviné ble kjent for sitt utsagn under rettssaken, om at «vi kommunister er alle sammen døde på ferie».[6]