Everard Mercurian

Everard Mercurian
Født		Éverard Lardinois 1514[1] Marcourt
Død		1. aug. 1580 Roma
Beskjeftigelse		Katolsk prest, katolsk teolog
Embete		Generalsuperior for Jesuittordenen (1573–1580)
Utdannet ved		det gamle universitetet i Leuven
Everard Mercurian på Commons

Everard Mercurian (født i 1514 i Marcourt i det som i dag er Belgia, død 1. august 1580 i Roma) var den fjerde av jesuittordenens generalsuperiorer.

Liv og virke

Bakgrunn

Han ble født med etternavnet Lardinois. Fødebyen Marcourt, nær La Roche-en-Ardenne, er utgangspunktet for navnet som han skulle bli kjent under. Han undertegnet seg som Everard de Marcour.

Prest, jesuitt

Etter studier ved Universitetet i Paris ble han presteviet og ble sogneprest. Han ble kjent med jesuittene ved universitetet, og i Nederlandene fikk han inn i ordenen den 8. september 1548. Jesuittordenen (Jesu Selskap) vokste voldsomt på denne tiden,^{[trenger referanse]} og han ble visitor for dens tyske provins og senere provinsial for dens nedertyske provins, og så den tyske assistent til generalsuperioren i 1565.

III. generalkongregasjon (1573)

Francisco Borgia, som var generalsuperior, døde rett før ordenens tredje generalkongregasjon skulle tre sammen. Pave Gregor XIII, som var en god venn av jesuittordenen, uttrykte sitt ønske om at ordenen skulle velge en ny leder som ikke var spanjol.^{[trenger referanse]} Slik ble det til at pater Mercurian ble Jesu Selskaps første ikke-spanske ordensgeneral.

Generalsuperior

Fader Mercurian fikk utviklet ordensreglene til deres endelige form i løpet av sine drøye syv år som generalsuperior, kompilerte «Summarium av konstistusjonene» fra stifteren St. Ignatius' manuskripter, og oppsatte ordenens «Felles regler», og reglene for de forskjellige ordensinterne embeder.

Mot slutten av 1573 kalte Mercurian diplomaten Antonio Possevino til sin personlige sekretær.

Pater Mercurian sendte i 1573 jesuitten Gregor av Valencia (1549–1603) til Bayern, der han virket i 25 år.

English College

Fra sin venn pave Gregor fikk Jesu Selskap ansvar for English College i Roma (for utdannelse av engelske prester, reformasjonen i England gjorde at all katolsk presteutdannelse av engelskmenn måtte skje i landflyktighet). Pave Gregor var også en viktig støtte for Collegium Romanum, jesuittenes viktigste utdannelsesinstitusjon i Roma.

Polancos census

I denne perioden ble pater Polanco sendt ut på reise på kryss og tvers i Europa for å utarbeide en heldekkende oversikt over Jesu Selskaps virksomhet og dets medlemmer. Da denne oversikten var ferdig, fylte den seks store bind med detaljerte beskrivelser av de stadig ekspanderende tiltak ordenen hadde utviklet fra 1537 frem til Ingatius' død.

Misjonene

Pater Mercurian var opptatt av fremmedmisjonene. Han etablerte den maronittiske misjon i Libanon. Han utnevnte pater Alessandro Valignano til generalvisitor for alle misjonene i Asia (India, Japan, Molukkene).

Han var meget skeptisk til å la jesuittene bli involvert i forsøkene på å influere engelsk politikk under dronning Elizabeth I, men ble til slutt overtalt til å sende patrene Edmund Campion og Robert Persons for å støtte katolikkene i England, men med strikt beskjed om å unngå politikk og undergravelsesforsøk.^{[trenger referanse]} Men pave Gregor XIII hadde møte med Campion og Persons før deres avreise fra Roma, og han undergravde fullstendig Mercurians instruksjoner. Han hadde også, uten deres vitende, sendt støtte før dem til den irske opprører James Fitzmaurice, og dermed i alvorlig grad svekket deres ikke-politiske status.^[2]

Død

Mercurian døde i en alder av 66 år. Han døde under influensaepidemien i 1580 etter å ha besøkt de syke i deres hjem.

Han ble begravet i kirken St. Andrea al Quirinale, som den vang var novitiatskirken. Senere ble han overført til ossuariet i krypten under kirken Il Gesù.

Referanser

1. Autorités BnF, BNF-ID 14615278n, besøkt 10. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
2. Hogge, Alice. God's Secret Agents. HarperCollins:2005

Litteratur

• Hogge, Alice: God's Secret Agents; Elizabeths Forbidden Priests and the Hatching of the Gunpowder Plot. HarperCollins:2005.
• McCoog, Thomas M. (red): The Mercurian Project; forming Jesuit Culture (1573-1580), IHSI, Rome, 2004.
• MANARE, O., De Vita et moribus E.Mercuriani, Bruxelles, 1882.
• SEVERIN, Tony, Un grand belge: Mercurian, Liège. 1926.

Eksterne lenker

• Everard Mercurian in the Historical Archives of the Pontifial Gregorian University