Fabrizio Paolucci | |||
---|---|---|---|
Født | 2. apr. 1651 Forlì | ||
Død | 12. juni 1726 (75 år) Roma[1] | ||
Beskjeftigelse | Katolsk prest, erkebiskop, diplomat, nuntius, sekretær, katolsk biskop (1685–) | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | La Sapienza | ||
Nasjonalitet | Det tysk-romerske rike | ||
Våpenskjold | |||
Fabrizio Paolucci (født 2. april 1651 i Forlì, død 12. juni 1726 i Roma) var en italiensk kardinal tilknyttet den romerske kurie.
Han kom fra Forlì men ble som åtteåring sendt til Roma i 1659 for å bli utdannet av sin grandonkel Francesco Paolucci.
Den 9. april 1685 ble han utnevnt til biskop av Macerata og Tolentino, og sendt til apostolisk nuntius til Köln i 1696.
Pave Innocens XII eleverte ham til kardinalsrang i konsistoriet den 19. desember 1698, og han ble erkebiskop av Ferrara. Han ble kardinalstatssekretær under pave Klemens XIs pontifikat.
Ved pave Klemens' død var han under konklavet 1721 regnet som den sterkeste kandidat til å bli valgt til ny pave, men den tysk-romerske keiser Karl VI nedla veto mot dette, ettersom han mente at han stod franskmennene for nær. Det ble istedet kardinal Michelangelo dei Conti som ble valgt (Innocens XIII).
Etter at han døde i 1724 var Paolucci atter en av de ledende kandidater, men atter spilte det keiserlige veto inn. Under pave Benedikt XIII fikk han imidlertid igjen rollen som statssekretær, og forble i dette embede til sin død.
Det var Paolucci som forordnet byggingen av det nyklassiske Palazzo Paolucci de Calboli i Forlì.
Han døde den 12. juni 1726 i en alder av 75 år.
Hans episkopalgenealogi er: