Federico Lunardi
| Federico Lunardi | |||
|---|---|---|---|
| Født | 7. des. 1880[1] Livorno | ||
| Død | 11. nov. 1954[1] (73 år) Asunción | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1907–), arkeolog | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Italia (1946–1954) Kongedømmet Italia (1880–1946) | ||
Federico Lunardi (født 7. desember 1880 i Livorno i Italia; død 9. november 1954 i Asunción i Paraguay) var en katolsk erkebiskop og diplomat for Den hellige stol. Han er dessuten kjent som en viktig arkeolog og etnolog.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Prest
[rediger | rediger kilde]Federico Lunardi ble presteviet den 30. mars 1907.
I 1916 begynte han sin diplomatiske karriere som attaché til det apostoliske nuntiatur i Havana i Cuba, hvor han ble til 1920. Etter Cuba finner vi ham i Chile i tre år og deretter i Colombia (1923-1931).
Arkeologi, Colombia: I den perioden besøkte han gjentatte ganger San Agustín, et område med viktige arkeologiske funn, og utførte forskning og studiearbeid som skulle gjøre det mulig for ham å skrive noen verker, spesielt: «El macizo colombiano», «La vida en las tumbas», «Costumbres mortuario del macizo colombiano», «Estatuas prehistoricas pintadas», «o Angasmayo» og «Fauna monumental preistorica del macizo colombiano». Disse studiene ble publisert fra 1934 til 1936 i Rio de Janeiro, Santiago de Chile og Lima.
Etnologi, Brasil: Etter å ha forlatt Colombia ble han overført til Brasil (1931-1936) hvor han hovedsakelig dedikerte seg til etnologiske studier. Han møtte bororofolket, som senere skulle bli inngående studert av Claude Lévi-Strauss, og dessuten stammene cayamó og cajará, også studert av forskjellige antropologer. Hans reise blant bororoene fant sted i september 1936.
Titulærerkebiskop, apostolisk nuntius til Bolivia
[rediger | rediger kilde]Den 16. november 1936 utnevnte pave Pius XI ham til titulærerkebiskop av Side og ham til apostolisk nuntius til Bolivia. Den apostoliske nuntius til Brasil, erkebiskop Benedetto Aloisi Masella, ordinerte ham til biskop den 12. desember samme år i kirken São Bento i Rio de Janeiro; medkonsekratorer var erkebiskopen av São Paulo, Leopoldo Duarte e Silva, og erkebiskopen av Mariana, Helvécio Gomes de Oliveira S.D.B.
Arkeologi: I Bolivia fikk han anledning til å forske på den mystiske byen Tiahuanaco og samlet en rekke funn og arkeologisk materiale som senere er blitt del av de såkalte Lunardi-samlingene. Tiahuanaco ble senere oppført på UNESCOs verdensarviste.
Etnologi: Ved å besøke misjoner spredt på de mest avsidesliggende stedet på det bolivianske høyplatå og sletteland kom han i kontakt med guarayoene, chiquitoene og mojoen, og skrev ned deres sivile og religiøse skikker med samvittighet og kjærlighet til sannheten i sine hefter. Han møter også sirionóene som han, i tillegg til notatene, dedikerer et hefte fullt av informasjon.
Nuntius til Honduras
[rediger | rediger kilde]Den 31. oktober 1938 ble Federico Lunardi utnevnt til apostolisk nuntius til Honduras. I begynnelsen av 1939 ankom han Honduras, og der ble han værende til 1948, nesten et tiår.
Mayaene: Han skulle reise rundt i landet på kryss og tvers, og han var hyppig i Copán, det store kultursenteret for mayaene, og deltok i møter, konferanser, og samlet inn arkeologisk materiale. Hans publikasjoner om Honduras er mange og noen av bemerkelsesverdig betydning, som Honduras Maya, Etnología Y Arqueología de Honduras, trykt i 1948 i Tegucigalpa.
Statssekreteriatet
[rediger | rediger kilde]Pave Pius XII utnevnte ham så til høyere tjenestemann i Statssekretariatet for Den hellige stol i 1948.
Nuntius til Paraguay
[rediger | rediger kilde]Den 8. juli 1949 ble Lunardi apostolisk nuntius til Paraguay.
Etnografi: Fra denne perioden er mange av hans fotografiske serier dedikert til macà-, cainguá- og chulupífolkene, og andre studier og forskning som de på guaraníene.
Han døde på post den 9. november 1954, i en alder av 73 år, i Paraguays hovedstad Asunción.[2] Han ble gravlagt i Misericordia-gravlunden i Livorno.
Hovedverk: Honduras Maya, etnología y arqueología de Honduras
[rediger | rediger kilde]Honduras Maya, etnología y arqueología de Honduras fra 1948 er absolutt hans viktigste verk. I denne omfangsrike boken tar Lunardi for seg problemet med Honduras' etnologi og siviliasjonens opptinnelse og mayaene i den forbindelsen.
Arbeidets første del (etnologi) analyserer problemet med den honduranske befolkning og dets opprinnelse. I den andre delen (Grunnleggende om maya-arkeologien) behandles studiet av mayaene slik den er vokst frem (hovedsakelig siden biskop Diego de Landa) i Yucatán og Honduras, deretter studiet av den arkeologiske arv etter mayaene i Honduras. I den tredje delen (Honduras' arkeologi) studerer han systematisk mayaenes kulturarv som fortsatt overlever i ritualene og dagliglivet til landets innbyggere. I den fjerde og siste delen (rekapitulasjon) trekker han konklusjoner av sine studier: Det sentrale sted for belysningen av maya-sivilisasjonen er Honduras.
Dette verket representerer den første moderne virkelige studie av de etnologiske og arkeologiske problemene i Honduras, og dokumenterer de forskjellige teoriene presentert på en effektiv og rikholdig måte.[3]
Verker i utvalg
[rediger | rediger kilde]- La Madonna del perpetuo soccorso nell'arte bizantina, Tip.Unione Ed, Roma, 1916.
- A primeira missa na América, Edic del "Istituto Histórico e Geografico de Rio de Janeiro", Rio de Janeiro, 1928.
- El Macizo Colombiano, Inprensa National, Rio de Janeiro, 1934.
- La vida en las tumbas, Arquelogía de San Agustín y otras regiones de Columbia, Typ Do Jornal do Commercio Rodrigues & C, Rio de Janeiro, 1935.
- O Agasmayo, limite official del imperio incaico, Inprensa National, Rio de Janeiro, 1934.
- Fauna monumental preistorica del Macizo Colombiano, in Rev. Del Museo Nacional de Lima, Lima, 1936.
- I Sirióno, Palazzo Nonfinito, Firenze, 1938.
- Lempira, El Héroe de la Epopeya Nacional de Honduras, Talleres Tipográficos Nacionales, Tegucigalpa, 1943.
- La Fundación de la Ciudad de Gracias a Dios y de las primeras villas y ciudades de Honduras, Talleres Tipográficos Nacionales, Tegucigalpa, 1946.
- De la Paz a Belém do Parà, Tipografia Isa, De Vincente y Cìa, Buenos Aires, 1946.
- Honduras Maya, Etnología Y Arqueología de Honduras. (Estudios Mayas, Orientaciones), Secreteria privada de la Presidencia de la Republica, Tegucigalpa, 1948.
- Tattica di guerra frecce incendiarie e gas asfissianti degli antichi Tupì-Guaranì, Cenobio, Lugano, 1957.
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
- Biskop Eugène-Charles-Joseph de Mazenod (1782-1861) *1832
- Kardinal Joseph Hippolyte Guibert (1802-1886) *1842
- Kardinal François-Marie-Benjamin Richard de la Vergne (1819-1908) *1872
- Kardinal Pietro Gasparri (1852-1934) *1898
- Kardinal Benedetto Aloisi Masella (1879-1970) *1919
- Erkebiskop Federico Lunardi (1880-1954) *1936[4]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 11243450v[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Msgr. Federico Lunardi». New York Times. 11. november 1954.
- ^ Lunardi, en algunos casos, compara algunos materiales que encontró en el valle de Comayagua y en otros valles de Honduras con materiales provenientes de áreas ciertamente mayas, encontrando similitudes, en el diseño, en la fabricación.
- ^ www.catholic-hierarchy.org lun, lest 3. november 2024