Female Jungle
| Female Jungle | |||
|---|---|---|---|
| Generell informasjon | |||
| Utgivelsesår |
| ||
| Prod.land |  USA | ||
| Lengde | 73 min. | ||
| Språk | Engelsk | ||
| Bak kamera | |||
| Regi | Bruno VeSota | ||
| Produsent | Bert Kaiser | ||
| Manusforfatter | Bert Kaiser Bruno VeSota | ||
| Musikk | Nicholas Carras | ||
| Sjeffotograf | Elwood Bredell | ||
| Klipp | Carl Pingitore | ||
| Foran kamera | |||
| Medvirkende | Lawrence Tierney John Carradine Jayne Mansfield Burt Kaiser Kathleen Crowley | ||
| Prod.selskap | American Releasing Corporation | ||
| Eksterne lenker | |||
| IMDb | |||
Female Jungle er en amerikansk film noir fra 1956, regissert av Bruno VeSota og produsert av Bert Kaiser Productions. I hovedrollene spiller Lawrence Tierney, John Carradine, Jayne Mansfield, Burt Kaiser og Kathleen Crowley. Filmen handler om etterforskningen av drapet på en blond filmstjerne. Manus er skrevet av Burt Kaiser og Bruno VeSota.
Handling
[rediger | rediger kilde]Sent en natt blir den blonde filmstjernen Monica Madison funnet kvalt like utenfor nattklubben Can Can Club. Morderen stjeler et halsbånd med en diamantbrosje fra henne og forsvinner. Politietterforskeren Jack Stevens befant seg samme natten på Can Can Club, men var så full at han ikke husket hva han hadde gjort. Da vaktmesteren på nattklubben, George, informerer Stevens om at han hadde forlatt klubben med en blondine, bestemmer Stevens seg for å starte sin egen etterforskning.
I mellomtiden blir ekteparet Alex og Peggy Voe oppsøkt av Claude Almstead. Peggy jobber som servitrise på Can Can Club, mens Alex tjener penger på å lage karikaturtegninger av klubbens gjester. Almstead ønsker at Alex skal tegne ham, og betaler på forhånd. Mens han ser gjennom tegningene til Alex begynner Alex og Peggy å krangle over penger. Det ender med at Alex stormer ut av leiligheten. Peggy er opprørt og Almstead inviterer henne med ut for å ta en drink, noe hun takker ja til. Han kjører henne hjem til seg selv, og viser henne rundt i det luksuriøse hjemmet sitt.
Ved hjelp av Connie, en annen servitrise på Can Can Club, har Stevens funnet ut at blondinen han ble observert sammen med heter Candy Price. Hun bor i samme bygget som ekteparet Voe. Han oppsøker henne, og stemningen blir amorøs. De blir imidlertid avbrutt da Candy får en telefon fra en annen mann som hun begynner å flørte med. Stevens hører da på radioen at Monica hadde vært på en filmpremiere sammen med Almstead noen timer før hun ble drept. Han reiser tilbake til Can Can Club for å etterforske videre. Da Stevens ringer en radiovert som intervjuet Monica og Almstead før premieren finner han ut at de to hadde kranglet. Han innkaller Almstead til avhør på Can Can Club.
Da Alex kommer tilbake til leiligheten sin oppdager han at Peggy er borte. Han finner også en tegning av Almstead i mappen sin, og innser at de to hadde møttes en gang før da Monica var der. Alex haster til Can Can Club for å informere politiet om hva som har skjedd. På vei hjem igjen møter han Candy, som han har et forhold til. Han forteller henne hva som skjedd og informerer henne samtidig om at han ønsker å avslutte forholdet. De blir avbrutt av at Almstead og Peggy kommer. Alex og Peggy begynner å krangle igjen og hun går hjem. Almstead går inn på Can Can Club for å starte avhøret, og Alex følger etter. I avhøret innrømmer Almstead at han var forelsket i Monica og hadde hjulpet henne karrieremessig, men nekter for å ha drept henne. Politietterforskeren Duane, som leder saken, tror at han er skyldig, men Stevens er ikke sikker. Det oppstår et slagsmål, og Almstead rømmer.
Alex ringer hjem til Peggy for å advare henne. Almstead befinner seg imidlertid allerede inne i leiligheten og Peggy løper ut. Alex møter på Candy mens han er på vei hjem og innrømmer at han hadde forsøkt å presse Monica for penger slik at han og Candy kunne være sammen. Planen hans hadde slått feil da Monica truet med å gå til politiet, så han drepte henne. Han ender også opp med å drepe Candy, men blir selv skutt av politiet etterpå. Senere forteller Almstead til politiet at Alex og Monica hadde hatt et forhold, men at hun avsluttet dette da Alex forsøkte å presse henne for penger. Grunnen til at Almstead og Monica hadde kranglet den natten hun ble drept var imidlertid fordi hun hadde informert han om at hun skulle gifte seg med en produsent. Almstead hadde opprinnelig oppsøkt ekteparet Voe for å fortelle Peggy om Alex' forhold til Monica. Da hadde han funnet en tegning av Monica der hun hadde på seg det samme halsbåndet som hun hadde på seg da hun ble drept. Han hadde også funnet selve halsbåndet. Saken er oppklart, men Stevens er fortsatt usikker på hva han selv gjorde denne natten.
Rolleinnehavere
[rediger | rediger kilde]- Lawrence Tierney som politietterforsker Jack Stevens
- John Carradine som Claude Almstead
- Jayne Mansfield som Candy Price
- Burt Kaiser som Alex Voe
- Kathleen Crowley som Peggy Voe
- James Kodl som Joe
- Duane Grey som politietterforsker Duane
- Cornelius Keefe som politisjef Kroger
- Bruce Carlisle som Chuck
- Connie Cezon som Connie
- Davis Roberts som George
- Gordon Urquhart som Larry Jackson
- Alan Jay Factor som doktor Urquhart
- Bill Layne som Heckler
- Bruno VeSota som Frank
- Eve Brent som Monica Madison
Bakgrunn og produksjon
[rediger | rediger kilde]Filmen var den første som ble produsert av Bert Kaiser Productions.[1] Lavbusjettsfilmen ble spilt inn på to uker i 1954.[2] Både regissøren, Bruno VeSota, og produsenten, Burt Kaiser, hadde roller i filmen. De to hadde også skrevet manuset til den. Under produksjonen ble filmtitlene Girl Murdered og Hangover vurdert, før valget til slutt falt på Female Jungle.[1]
Filmen var den første som Jayne Mansfield spilte inn.[3] Året etter fikk hun fikk sitt gjennombrudd med Broadway-teaterstykket Will Success Spoil Rock Hunter?, og signerte filmkontrakt med 20th Century Fox i 1956. American Releasing Corporation kjøpte distribusjonsrettighetene til Female Jungle, for å tjene på hennes stjernestatus, og utgav den samme året.[1]
Mottakelse
[rediger | rediger kilde]Kritikerne mente at filmen først og fremst ville appellere til menn, mest av alt grunnet Mansfield.[3] Den ble en flopp, og ble vist på drive in kinoer.[3]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c «Notes for Female Jungle (1956)». Turner Classic Movies.
- ^ Saxton, Martha (1975). Jayne Mansfield and the American Fifties. Houghton Mifflin. s. 39. ISBN 978-0395202890.
- ^ a b c Faris, Jocelyn (1994). Jayne Mansfield: A Bio-Bibliography. Greenwood Press. s. 68. ISBN 978-0313285448.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Female Jungle på Internet Movie Database
- (sv) Female Jungle i Svensk Filmdatabas
- (en) Female Jungle på AllMovie
- (nl) Female Jungle på MovieMeter
- (en) Female Jungle på Turner Classic Movies
- (en) Female Jungle på The Movie Database – film
- (en) Female Jungle på Rotten Tomatoes
