Ferenc Snétberger

Ferenc Snétberger
Født6. feb. 1957[1]Rediger på Wikidata (67 år)
Salgótarján
BeskjeftigelseJazzgitarist, jazzmusiker, gitarist Rediger på Wikidata
BarnToni Snétberger
NasjonalitetUngarn
UtmerkelserKossuthprisen (2014)
Franz-Liszt-prisen (2005)
Æresborger av Budapest (2010)
Musikalsk karriere
SjangerJazz
InstrumentGitar
Nettstedhttps://www.snetberger.com/
IMDbIMDb

Ferenc Snétberger (født 6. februar 1957 i Salgótarján, Ungarn) er en ungarsk jazz-gitarist.

Biografi

[rediger | rediger kilde]

Snétberger tilhører en romanifamilie. I en alder av tretten år startet han på en musikkskole og studerte klassisk gitar. Fra 1977 til 1981 studerte han ved Bela-Bartók jazzkonservatorium i Budapest. Han ble godt kjent i Ungarn med Stendhal Trio, og i 1987 grunnla han László Dés og Kornél Horváth. I 1988 var Snétberger i Berlin. I tillegg til arbeidet i Stendhal Trio, jobbet han også som solist og i Duo-kast: med vibraphonist David Friedman, og siden 1995, med trompetist Markus Stockhausen. I tillegg til duoen har han dukket opp i Joyosa-kvartetten med Stockhausen, den norske bassisten Arild Andersen og den sveitsiske trommeslageren Samuel Rohrer. I 2005 grunnla han en trio med Arild Andersen og den italienske trommeslageren Paolo Vinaccia. Han har også spilt med Didier Lockwood, James Moody, Charlie Byrd, Ernie Wilkins, Herb Ellis, Bobby McFerrin, Richard Bona, Michel Godard, Anders Jormin og Joey Baron.

I tillegg har Snétberger komponert mye musikk, blant annet filmmusikk. I 1995 komponerte han konserten For My People for gitar og orkester.

På den tyske Holocaustminnedagen, 27. januar 2011, avsluttet Snétberger feiringen i plenum av den tyske Forbundsdagen, med en Sinto da Zoni Weisz for første gang holdt minnetalen.[2]

I 2002 ble Ferenc Snétberger æresborger av fødebyen Salgótarjá, og fikk to år senere den ungarske fortjenestesorden. I 2005 var han i Budapest da Franz-Liszt-prisen ble delt ut, og i 2014 ble han tildelt Kossuth-prisen. Hans sønn, Toni Snétberger, er skuespiller.

I tillegg til sine musikalske aktiviteter, grunnla han i Ungarn en international musikkskole (Snétberger musikk Talent sentrum) for sosialt vanskeligstilte barn og unge, hovedsakelig mindretallet av sinti- og romanifolk, som åpnet i 2011 (www.snetbergercenter.org).

Diskografi

[rediger | rediger kilde]
  • Trio Stendhal: 1, med László Dés, Kornél Horváth, 1989
  • Samboa, 1990
  • Trio Stendhal: Noe Skjedde, med László Dés, Kornél Horváth, 1992
  • Bajo Tambo, 1992
  • Budapest Concert, i 1995 (Tiptoe, solo -)
  • Signature, med Martin Gjakonovski, Kruno Levačić, David Friedman, 1998 (enja)
  • For My People, gitar konsert med Markus Stockhausen og Franz Liszt chamber orchestra, 1999 (enja)
  • Balance, 2002 (enja, solo -)
  • Obsession med John Egri, Elemér Balázs, Irén Lovász, 2002 (Tå)
  • Dés-Snétberger Duo: Dobbeltrom Oppfinnelse, med László Dés, 2003
  • Joyosa, med Markus Stockhausen, Arild Andersen, Patrice Héral, 2004 (enja)
  • Nomad, med Arild Andersen, Paolo Vinaccia, 2005 (enja)
  • Streams, med Markus Stockhausen, 2007 (enja)
  • In Concert, 2016 (ECM Records, solo -)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Discogs, Discogs artist-ID 787911[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ se http://www.bundestag.de/dokumente/textarchiv/2011/33209876_kw04_gedenkstunde/index.jsp Arkivert 14. mars 2014 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]