Fevik

Fevik
Ranviga, Fevik - en sommerdag. Med tillatelse fra Dannevig foto A/S
Land		Norge
Fylke		Agder
Kommune		Grimstad
Postnummer		4870 Fevik
Areal		4,21 km²[1]
Befolkning		6 037[1] (2021)
Bef.tetthet		1 433,97 innb./km²
Høyde o.h.		15 meter
Posisjonskart Fevik Fevik (Norge)
Fevik 58°22′42″N 8°40′34″Ø
Fevik på Commons

Fevik (også kalt Fevig) er en bygd i Grimstad kommune, beliggende mellom Arendal sentrum og Grimstad sentrum. Tettbebyggelsen i Fevik var tidligere et eget tettsted, men regnes av SSB i dag å være en del av tettstedet Arendal. I praksis fungerer tettstedene Arendal og Grimstad som én by og de to kommunene samarbeider, bl.a. om postmottak og digitalisering.

Fylkesvei 420 går gjennom området. Kollektivtrafikken i Agder kjører pendelrute gjennom de to tettstedene: Grimstad - Arendal rutebilstasjon - Eydehavn.

I 1950- og 60-årene var Fevik særlig kjent som turiststed, med gode badestrender og overnattingsmuligheter.

Natur og topografi

Raet, med Raet nasjonalpark, strekker seg over en del av Fevik, fra Haslatangen og vestover, hvor det er en fredet bøkeskog. Forøvrig består området av dyrket mark som omkranses av knauser med rød fjæregranitt. Sjøsiden domineres av svaberg med lune viker og små sandstrender.

Det er flere naturreservat på Fevik. Bøkeskogen er landets største utenfor Vestfold og har unike planter og insektsliv (Naturresvatet er en liten del, bøkeområdene strekkes seg langt ut over dette), Ruakerkilen har mange rødlistarter i strandsonen, Skarsdalen har en rik edellauskog med bl a mye stor eik. Hassletangen og Søm er et landskapsvernområde, der særlig de isskrapte løsmasse-formasjonene på Hasseltangen har spesiell geologisk interesse.

Fjæregranitten har flere steder på Fevik tydelige diabasganger, diabas er en meget hard bergart som gir skarpe kanter for kniv og skraping, og egner seg som materiale for øks og hammerverktøy.

På Lillenes ved Søm ble landets første havebruksskole etablert (Nedenæs Amts Havebrugsskole) i 1880. Skolen ble overtatt av Grimstad Gartneri i 1892. Det finnes mange spor etter elevøvelser med spesielle planter omkring på Fevik.

Store deler av området langs sjøen ble innkjøpt av staten og kommunen på slutten av 1960-tallet.

Historie

Stedet har hatt bosetting fra gammel tid, og det er mange fornminner fra folkevandringstiden og fremover. På Feviktoppen ligger mange gravhauger fra tidlig vikingtid. Stedet ble i 1880 betegnet som Norges vakreste gravfelt. Tidlige utgravninger viste funn av båter, eikebord med nagler osv. Mange gravrøyser fra bronse og jernalder langs kysten vitner om stor aktivitet i tidligere tider.

Samfunnet her har fra gammelt av vært preget av landbruk og sjørelatert virksomhet.

Fra midten av 1800-tallet ble det etablert mindre handels- og industribedrifter. Senere kom virksomheter knyttet til reiseliv.

«Fevig jernskibsbyggeri» ca. 1890

• Båtbyggerier. På 1800-tallet økte aktiviteten knyttet til skipsbygging, men denne ebbet ut noen tiår inn på 1900-tallet. Et av Norges største jernskipsbyggerier (Fevig jernskibsbyggeri – senere Sørlandets skipsbyggeri) lå ved Fevikkilen. Skipsbyggeriet gikk konkurs i 1927. Tidlig i 1940-årene startet det opp to småbåtbyggerier ved Fevikkilen (Gjeruldsens båtbyggeri og Fevik båtbyggeri). Disse produserte sjekter og små seilbåter i tre, bl. a. den såkalte «Feviksjekta». Gjeruldsens båtbyggeri eksisterer fremdeles, og ligger ved Fevikkilen. Eikeli Trebåtbyggeri som ligger på Birketveit ble startet av Samuel Jørgensen i 1949. Bedriften produserer prammer, sjekter og eksklusive trebåter, blant annet i mahogny. A/S Fjordplast startet i 1966 plastbåtproduksjon i store og moderne lokaler på Haslatangen. Ved oljekrisen i 1974 tørket småbåtmarkedet inn, og bedriften ble solgt. Eiendommen ble i 1979 overtatt av Joda Industrier A/S som ved siden av Marex drev produksjon av plastbåter i lokalene.^[2] Nedgang i markedet førte til at båtproduksjonen ble avviklet i 2017^[3].
• Steinhoggerier. Steinindustrien på Fevik startet opp i 1870-årene. Grunnlaget var den særegne fjæregranitten. Den egnet seg godt til bautaer, gravsteiner og som byggemateriale. Rundt 1905 var det tre bedrifter som drev med steinhogging på Fevik (Calberg, Evensen & Schmüser, August Øberg), og virksomheten sysselsatte 50 -75 personer. Mye av produksjonen gikk til eksport. I 1906 fikk Axel Bjørklund, som da var formann hos Evensen & Schmüser, i oppdrag å lage bautaen over Terje Vigen som står ved Fjære kirke. Bjørklund startet i 1920 sin egen bedrift som er den eneste steinhuggeribedriften på Fevik, drives fremdeles av Bjørklundfamilien («Fevik steinindustri»).
• Fevikruta. Hillman Hansen fikk i 1924 konsesjon til å drive rutebiltrafikk med en ombygd lastebil på strekningen Arendal – Kristiansand. Virksomheten ble i slutten av 1930-årene overtatt av Ansgar Nilsen og Arthur Traalum. Bilparken var da på tre biler og det ble drevet med transport av melk, gods og passasjerer. I 1960 hadde Fevikruta 8 busser og fraktet årlig 630 000 personer. De hadde sitt eget verksted på Feviktoppen. I 1969 mistet selskapet konsesjonen, og firmaet ble overtatt av ADS (senere ATS).
• Hotellvirksomhet. I 1890-årene ble Fevig Kystsanatorium opprettet som et av de første sommeroppholdsstedene med kurbad på kysten. Senere ble dette til Fevik bad, som drev turistvirksomhet frem til syttitallet^[4]. I 1930-årene økte den turistrelaterte virksomheten. Strand Hotel, hvor forfatteren Roald Dahl i mange år hadde fast tilhold om sommeren, ble etablert av «hotellkongen» Axel Lund i 1937. Hotellet ble i krigsårene okkupert av tyskerne og brukt som rekreasjonssted for tyske offiserer. Hotellet ble solgt i 1975 og har senere hatt flere eiere. Hotellet er også ombygd fra sommerhotell til helårshotell og har fått et eget konferansebygg.
• Fevik kunstveveri. Bedriften ble startet i 1951 på Feviktoppen med 32 automatiske vevstoler og 12 ansatte. Den produserte vesentlig arbeidsfrakker og forklær i kunstsilke (Rayon, Perlon og Nylon). Bedriften brant ned til grunnen på slutten av 1960-tallet og ble ikke gjenreist.

Kommunesenteret i tidligere Fjære kommune var på Vik, ca. fem km nærmere Grimstad.

Bebyggelse

I nærheten av sjøen er det en del hyttebebyggelse. Forøvrig er det en blanding av spredt boligbebyggelse og boligområder. På Feviktoppen er det forretninger, bensinstasjon og legesenter. Sentralt på Fevik ligger Fevik arbeidskirke.

Turisme

Turismen på Fevik hadde sin storhetstid på 1950- og 60-tallet. Da ble de fleste hyttene bygd, og da hadde stedet et hotell og seks selvstendige pensjonater (Furuly, Jutehagen/Eikely, Fevik, Havsjå, Sørlandet, Ranvika) i drift. I tillegg drev Norsk folkeferie et pensjonat (Fevik bad). Det var også tre større campingplasser (Storesand, Ranviga og Bagatell). I tillegg var det en mindre campingplass ved Fevikkilen (Frivoll camping). Storesand ble på flere tidspunkt kåret til Norges beste badestrand, av VG og NRK reiseradioen. Storesand ble på 1970-tallet innkjøpt av Staten til friområde.

På 1950-tallet ble det hevdet at folketallet på Fevik i juli måned var ti ganger høyere enn resten av året. I dag er turistbefolkningen drastisk redusert. Det er også sannsynligvis færre fritidsboliger, da mange av de opprinnelige hyttene er omgjort til helårsboliger.

I dag er det et hotell (Strand Hotel) og en campingplass (Bagatell camping og kurssenter) på Fevik.

Sport- og fritidssaktiviteter

Sørlandets største ridesenter ligger på Birketveit. Ved Fevikkilen har fotballaget Express sin idrettsbane. Laget spiller for tiden (2017) i 3. divisjon.

Kjente personer

• Skolepioneren Asbjørn Knutsen bodde på Fevik 1870 til 1886, og startet ungdomsskole (oppfølging til Almueskolen, og alternativ til Katedralskolene) på Birketveit med bl a engelskundervisning.Han startet opp Norges første Hagebruksskole på Lilleneset ved Søm, Fevik.
• Flyveren Tryggve Gran tilbrakte mye tid i sin feriebolig ved Strand Hotel.
• Sykkelstjernen Dag Otto Lauritzen har bodd på Fevik i mange år.^[5]
• Roald Dahl ferierte mye på Strand Hotel, Fevik.^[6]
• Monica Knudsen, mangeårig fotballspiller på det norske kvinnelandslaget, oppvokst på Fevik.
• Sølvi Olsen Meinseth, flere ganger norgesmester, på 100 m, 200 m og 400 m friidrett, bor på Fevik.

Referanser

1. ^ https://www.ssb.no/statbank/table/04859; Statistisk sentralbyrå; oppført som: 3525 Fevik; besøksdato: 7. august 2023.
2. Marex - sjøens konge på Hasseltangen, Avtrykk.no, 8.6.2021
3. «Joda, nå er det snart helt slutt for båt-eventyret». Grimstad Adressetidende. 27.5.2017. 
4. «Fevik bad». Besøkt 31.5.2017. 
5. BRgruppen.no - Flytter inn i drømmeleiligheten Arkivert 21. februar 2022 hos Wayback Machine., besøkt 21. februar 2022.
6. Roald Dahls familie på Grimstad-besøk Arkivert 18. september 2016 hos Wayback Machine.; Grimstad adressetidende, 6.8.2014

Eksterne lenker

• Fevik - Store norske leksikon
• Raet nasjonalpark
• "Fevik-slaget" 1990, Arne Myrdal & FMI vs demonstranter.