Fichu (av et fransk ord for 'å slenge, kaste', uttales omtrent fisj'y) er et kvinnelig motetilbehør på 1700- og 1800-tallet[1]. Det var formet som et tynt sjal som dekket brystet og halsen da det var vanlig med kjoler og livstykker med stor utringning (halsutskjæring).
Plagget var opprinnelig et avlangt tøystykke, eller et kvadratisk brettet i trekant, som ble lagt rundt halsen og skuldrene.[1] Utover på 1800-tallet fikk fichuen ulike fasonger, fra store sjalstyper som dekket skuldrene og ble lagt i kryss over brystet, til smalere krageformer som falt ned langs fronten og ryggen på kjolen.[1] Fichuer ble lagd av lette materialer som batist og silke.[1]