Filtvet
| Filtvet | |||
|---|---|---|---|
 Dronebilde av Filtvet sett fra sør | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Akershus | ||
| Kommune | Asker | ||
| Ligger ved | Drøbaksundet Ytre Oslofjord Ekraelva | ||
| Postnummer | 3480 | ||
| Befolkning | 546 (2023) | ||
 Filtvet 59°34′11″N 10°36′47″Ø | |||
Filtvet er en grend og en grunnkrets sørøst på Hurumlandet i Asker kommune, ved Ekraelvas utløp i Ytre Oslofjord. Grunnkretsen hadde i 2023 546 innbyggere.[1] Filtvet går idag i ett med tettbebyggelsen i de nordlige delene av tettstedet Tofte. Både Statistisk sentralbyrå og Asker kommune regner derfor Filtvet som del av dette tettstedet.
Stedsnavnet
[rediger | rediger kilde]Stedsnavnet Filtvet kommer fra gården ved samme navn, som lå mellom Ekraelva i vest og fjorden i øst. Gårdsnavnet skal, ifølge stedsnavngranskeren Oluf Rygh komme av et gammelt elvenavn, Filja, og det norrøne ordet þveit, som betyr «mindre eller fradelt jordstykke».[2][3]
Noen steder, og særlig i eldre kilder, sees skrivemåten «Filtvedt» med «d». Men dette er trolig en fordanskning, og riktig skrivemåte er «Filtvet».[4]
Historie
[rediger | rediger kilde]Lasteplass
[rediger | rediger kilde]I middelalderen fantes det tre gårder i området som nå utgjør grenda Filtvet, nemlig Filtvet, Ekern og Bjørnstad. Både Ekern og Bjørnstad ble liggende øde etter svartedauden i senmiddelalderen. Da gården ble tatt i bruk igjen, trolig på 1500-tallet, brukte gårdene Filtvet og Bjørnstad hver sin del av ødegården Ekern, på hver sin side av Ekraelva. Slik oppsto en deling av denne gården i en østre og en vestre del.[trenger referanse]
Det er mulig at Filtvet helt siden middelalderen, og kanskje tidligere, har vært en fast plass for lasting og lossing av varer. Det gamle navnet Lahell på et berg ved sjøen nedenfor Filtvet gård kan tyde på det.
Tidlig på 1600-tallet var Ekrabukta blitt en lasteplass for trelast til Nederland. I det eldste bevarte tollregnskapet i lensregnskapet for Akershus len fra 1610/1611 opplyses det at fem hollandske skuter hadde tatt ombord trelast ved Filtvet. I Ekraelva drev bøndene på Filtvet og Bjørnstad sagbruksdrift gjennom hele 1600-tallet. Noen tettbebyggelse på Filtvet var det ikke antydning til på 1600-tallet. Filtvet og Bjørnstad hadde én husmann hver da manntallslistene for sognet ble satt opp i 1664, og disse bodde trolig henholdsvis på østre og vestre Ekern.[5]
Strandstedet vokser fram på slutten av 1700-tallet
[rediger | rediger kilde]Fra 1740-tallet til 1770-tallet var det drift, om enn ikke sammenhengende, i tre jerngruver nær Filtvet. Disse var eid av Moss jernverk, og lå på eller nær Husebykollen.[6] I samme periode vokste det fram mer bebyggelse ved stranda til gården Østre Ekern. I kildene[hvilke?] kalles denne tettbebyggelsen for «Bjørnstadstranden», og senere på 1800-tallet for «Filtvetstranden», til tross for at det meste av tettbebyggelsen slett ikke lå på gården Filtvets grunn.
Det første vertshuset på Bjørnstadstranda ble visstnok åpnet for å kunne servere og innkvartere gruvearbeiderne. Men etter hvert opphørte gruvedriften helt. I stedet bosatte en del sjøfolk seg på Filtvet. I 1765 bodde det 18 personer på Bjørnstadstranda, som, i likhet med Holmsbu, ble betegnet som et «strandsted» og en utliggerhavn. Fra 1780-årene var Filtvet også et tollsted under Drøbaks tolldistrikt, med egen bolig for tolleren fra og med 1799.[7]
Under folketellingen i 1801 finner vi blant annet én toller, to røyerter, én kjøpmann, to skippere og fem matroser, én skomaker samt én fraktemann på Bjørnstadstranda. I alt bodde det da 104 personer på Bjørnstadstranda, fordelt på 22 husholdninger. Hovedinntrykket folketellingen gir er at dette var et lite samfunn med store sosiale forskjeller, der flere personer omtales som fattige, fattiglemmer, sjuke og sengeliggende eller dagarbeidere. En takstforretning i januar 1803 talte 17 våningshus på stedet, og dette stemmer godt med antallet hus som er inntegnet på et kart fra 1825.[8]
Utover på 1800-tallet fortsatte sjøfart å være hovedsysselsettingskilde for innbyggerne på det som nå oftere og oftere ble kalt «Filtvetstranden». Folketallet holdt seg stabilt, og tettstedet vokste ikke noe særlig i tidsrommet mellom folketellingene i 1801 og 1865. I 1865 var det 90 innbyggere på Filtvetstranda, fordelt på 22 hus.[9]
Filtvet fyr
[rediger | rediger kilde]I 1824 opphørte Filtvet å være tollsted. Til gjengjeld ble Filtvet fyr oppført i 1840. Det hadde trolig stått en slags fyrlykt på Filtvet-tangen helt siden 1700-tallet, men nå ble det bygget et skikkelig fyrhus, med fyrvokterbolig, tåkeklokke og et tolv meter høyt fyrtårn.[10]
Fyret var bemannet fram til nedleggelsen i 1985. Da ble det erstattet av en lykt på en betongsøyle foran fyrbygningen. Fyret ble fredet i 1997 og restaurert i 2010.[11]
Sentrum i Rødsbygda
[rediger | rediger kilde]Rektangelkartet fra 1879, som er forholdsvis nøyaktig, har inntegnet 23 bygninger på stedet, og da er Filtvet fyr medregnet. Tyve av disse bygningene lå mellom fyret og Nordstranda, mens to hus lå ute på Filtvet-tangen. Befolkningsveksten var fortsatt moderat i andre halvdel av 1800-tallet. Folketellingen fra 1900 opplyser at det da bodde 124 personer på Filtvetstranda.[12]
Filtvet var den eneste tettbebyggelsen i Rødsbygda, den sørøstre fjerdingen av Hurum, og fungerte derfor som et slags sentrum i denne delen av bygda. På Filtvetbråtan, om lag halvannen kilometer vest for tettstedet, ble Filtvet skole oppført i 1869. Tettstedet fikk kai med dampbåtanløp på 1870-tallet, og i 1876 åpnet det første poståpneriet i denne delen av bygda.[13] Tilveksten av nye næringer var ikke stor, men fikk et tilskudd da Filtvet båtbyggeri ble etablert i 1895.
Filtvet kirke og kirkegård (opprinnelig Filtvet kapell), ble bygd i 1894 på et jorde mellom Filtvet gård og Filtvetbråtan. Eiendommen og tømmer til bygging av kirken ble gitt av grunneier og skutereder Conrad Anton Jørgensen.
Lillebror til industristedet Tofte
[rediger | rediger kilde]I 1897 ble Tofte Cellulosefabrikk anlagt på Tofte, og i løpet av kort tid vokste Tofte til å bli det største tettstedet i Rødsbygda. Filtvets betydning som sentrum i denne delen av bygda ble derfor svekket. Fra rundt 1910 dannet industrien på Tofte og Sagene det næringsmessige hovedgrunnlaget for videre befolkningsvekst på Filtvet. Bebyggelsen vokste etter hvert utover den opprinnelige tettbebyggelsen mellom Filtvet-tangen og Nordstrand, og spredte seg langs veien både nordover og sørover. Det ble også bygd en del spredt boligbebyggelse i nærområdet. På 1960-tallet ble det etablert større boligfelt på gården Rød vestre mellom Tofte og Filtvet.
De fleste kommunale tjenestene ble etter hvert lagt til Tofte. Skolen ble siden påbygd både i 1906, 1934 og 1964, men ble nedlagt i 2016. Da ble elevene ble overført til Tofte skole. Filtvet syke- og aldershjem ble bygd på gården Østre Ekerns grunn på 1960-tallet. Grendehuset Solvang ble bygd i bakken ved Filtvet gård i 1924 av Filtvet ungdomslag. Rett ved siden av bygde stedets pinsemenighet et bedehus. Idrettsforeningen Filtvet Fremad, i dag Tofte Fremad Idrettsforening, ble stiftet i 1914.
Turisme og hyttebygging
[rediger | rediger kilde]Med rutebåttrafikken fra 1870-tallet av ble det grunnlag for sommerturisme på Filtvet. Av badegjestene fikk dampbåtene kallenavnet «pappabåter», fordi fedrene som arbeidet i byen kom med dem til den ferierende familien. Filtvet Hotel ble bygd rett bakenfor Filtvet fyr omkring år 1900, og skiftet senere navn til Filtvet Bad, og senere til Hurum strandhotell. Hotellet hadde vært gjenstand for mange ombygginger og konkurser da det la inn årene for godt i 1993. Siden 1890 har Trefoldighetskirken i Oslo drevet Trefoldighet feriekoloni i bygninger på Filtvet-tangen.[14]
De første hyttetomtene i Filtvet-området ble utparsellert i 1930-åra. Utbyggingen av hyttefelt skjøt fart på 1960-tallet og 1970-tallet, og preger nå kysten mellom Filtvet og Tofte.
Transport og samferdsel
[rediger | rediger kilde]Fylkesvei 281 går gjennom Filtvet. Stedet har bussforbindelse til Klokkarstua og Sætre, og fra Sætre videre til Asker, Oslo og Drammen.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «04317: Grunnkretsenes befolkning (G) 1999–2023». Statistisk sentralbyrå. Besøkt 11. november 2023.
- ^ Oluf Rygh (1904). Norske elvenavne. Kristiania: Cammermeyers forlag. s. 62.
- ^ Oluf Rygh (1909). Norske Gaardnavne. 5 Buskeruds Amt. Kristiania: Fabritius. s. 362.
- ^ «Faktaark 306700 Filtvet». Kartverket. Besøkt 11. november 2023.
- ^ Sigfred Loe Eier (1963). Hurums historie: Bygdehistorie inntil 1807. 1. Hurum bygdeboknemnd. s. 196.
- ^ Sigfred Loe Eier (1963). Hurums historie: Bygdehistorie inntil 1807. 1. Hurum bygdeboknemnd. s. 324.
- ^ Sigfred Loe Eier (1963). Hurums historie: Bygdehistorie inntil 1807. 1. Hurum bygdeboknemnd. s. 323.
- ^ Sigfred Loe Eier (1963). Hurums historie: Bygdehistorie inntil 1807. 1. Hurum bygdeboknemnd. s. 315.
- ^ «Søk etter personer i folketellingen fra 1865 - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (på norsk). Besøkt 20. januar 2020.
- ^ Sigfred Loe Eier (1969). Hurums historie: Bygdehistorie 1807–1940. 2. Hurum bygdeboknemnd. s. 90–92.
- ^ Per Roger Lauritzen og André Schou (2010). Fyrene i Oslofjorden – Levende kulturminner. Oslo: Gyldendal. s. 159–169. ISBN 978-82-05-40043-6.
- ^ «Søk etter personer i folketellingen fra 1900 - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (på norsk). Besøkt 20. januar 2020.
- ^ «3480 FILTVET Poståpneri». kulturnav.org. Besøkt 11. november 2023.
- ^ «Trefoldighet Feriekoloni > Historien». Trefoldighet Feriekoloni venneforening. Besøkt 11. november 2023.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Knut-Arne Ekern (1998). «Maritime trekk fra Filtvets historie – Bygging av moloen». Hudrimar. Hurum: Hurum historielag: 58–63.
- Arne Kjeldstadli og Nils Petter Thuesen: Ytre Oslofjord vest: fra Drøbaksundet til Tønsberg tønne. Serien Kysten vår. Oslo, Orion, 2006, side 17–19. ISBN 82-458-0783-4
