Fjols til fjells

For filmen fra 2020, se Fjols til fjells (2020)
Fjols til fjells
Generell informasjon
GenreFilmkomedie
Utgivelsesår1957
NasjonalitetNorge
Lengde100 min.[1]
SpråkNorsk
Bak kamera
RegiEdith Carlmar[2][3] Rediger dette på Wikidata
ManusOtto Carlmar[4] Rediger dette på Wikidata
Produsent(er)Otto Carlmar[1]
MusikkGunnar Sønstevold,[1] Maj Sønstevold[1] Rediger dette på Wikidata
FotoSverre Bergli[2] Rediger dette på Wikidata
KlippBjørn Breigutu[1] Rediger dette på Wikidata
Foran kamera
MedvirkendeLeif Juster,[5] Unni Bernhoft,[2] Edith Carlmar,[2] Otto Carlmar,[2] Willie Hoel,[2] Frank Robert,[2] Einar Sissener,[2] Nanna Stenersen,[2] Liv Ullmann,[2] Anne-Lise Wang[2] Rediger dette på Wikidata
Annen informasjon
Filmformat35-mm-film 1,33:1
Farve/s.hvSvart-hvitt
FilmselskapCarlmar Film[1] Rediger dette på Wikidata
Premiere(r)19. august 1957 (utgivelsessted: Norge)[6][7]
Eksterne lenker

Fjols til fjells er en norsk filmkomedie fra 1957 regissert av Edith Carlmar.

Filmen er en situasjons- og forvekslingskomedie hvor vi møter komikeren Leif Juster i hovedrollen som hotellbestyrer Poppe samt Unni Bernhoft som piccoloen Rudolf som forsøker å hjelpe gjestene ved Hurumhei Høyfjellshotell. Manuset ble skrevet av Otto Carlmar og bygger på lystspillet Bare jatt me'n av Sverre Bævre, Bias Bernhoft og Gösta Stevens. Tross lunkne kritikker ble filmen en stor publikumssuksess på 1950-tallet. Filmen er en del av serien «Norske klassikere» og er blitt vist på NRK mange ganger, ofte som del av påskeprogrammet. Filmen ble utgitt i HD på Blu-ray for første gang 8. desember 2023 i prosjektet Norske Filmklassikere.

Fjols til fjells ble spilt inn på Skeikampen Hotell i Gausdal.[8]

I 2020 fikk filmen en oppfølger med samme navn der Herbert Nordrum spiller hovedrollen som Poppe, som der er barnebarnet til Leif Justers rollefigur fra den opprinnelige filmen, og som ønsker å kjøpe og rehabilitere Hurumhei hotell.

To gjester som ser helt like ut, ankommer Hurumhei hotell. Resepsjonssjefen Poppe tror de to gjestene er samme person, og begynner etter hvert å lure på om han holder på å bli sprø. Den ene gjesten er den berømte skuespilleren Teddy Winter, mens hans dobbeltgjenger, en ikke navngitt ornitolog, er en nerdete professor. Også to av skuespillerens tidligere kjærester, en skuespillerinne ved navn Eva Sommer og en kjent mannekeng ved navn Mona Miller, dukker opp på hotellet, noe som øker forvirringen ytterligere.

Ved en feil legger mannekengen an på professoren, som blir irritert over tilnærmelsene. Dette medfører også problemer for Teddy Winter. Skuespillerinnen får på sin side vite at mannekengen har lagt an på skuespilleren, og forviklingene eskalerer.

Samtidig forkler datteren til hotelldirektøren seg som en pikkolo ved hotellet, for å bevise ovenfor faren sin at hun ikke bare er et bortskjemt barn.

Rolleliste

[rediger | rediger kilde]
Komikeren Leif Juster og Unni Bernhoft spiller hovedrollene i filmen. Foto fra Edderkoppen teater i 1959.
Skuespiller Rolle
Leif Juster hotellportiér Poppe
Unni Bernhoft Ruth Granberg / piccolo Rudolf
Frank Robert skuespiller Teddy Winter / ornitologen
Nanna Stenersen værelsespike Lalla Torsen
Anne-Lise Wang mannekeng Mona Miller
Anne Lise Christiansen skuespillerinne Eva Sommer
Willie Hoel doktor Grå
Einar Sissener direktør Granberg
Brita Bigum fru Rosenkrantz
Edith Carlmar oldfrue på hotellet (ukreditert)
Otto Carlmar direktør Blom
Liv Ullmann gjest på hotellet (ukreditert)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d e f http://www.nb.no/filmografi/show?id=791516; besøksdato: 16. februar 2016.
  2. ^ a b c d e f g h i j k «Fjolls til fjells». Nasjonalbiblioteket (på norsk). Besøkt 18. januar 2020. 
  3. ^ «Fjolls til fjells». Internet Movie Database. Besøkt 27. mai 2016. 
  4. ^ «Fjolls til fjells». Nasjonalbiblioteket. Besøkt 16. februar 2016. 
  5. ^ «Full Cast & Crew». Internet Movie Database (på flere språk). Besøkt 18. januar 2020. 
  6. ^ Nasjonalbiblioteket, «Fjolls til fjells», verkets språk norsk, besøkt 18. januar 2020[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Internet Movie Database, «Fjolls til fjells», besøkt 27. mai 2016[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Årbok for Gudbrandsdalen. Dølaringen Boklag. 2005. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]